Rådene ved brønnen
Hvordan bør vi behandle gjester og venner?
I «Håvamål» hører vi om fortellerens sete ved brønnen til Urd. Fortelleren sier at han satt taus og så. Han tenkte over det han hadde sett, og lyttet til menneskenes ord.
Så følger råd til Loddfåvne. Først blir han oppfordret til å ta rådene til seg, for de vil være til nytte. Om natten skal han bare stå opp hvis han skal speide eller gjøre sitt fornødne.
Han blir rådet til å besøke en trofast venn ofte. På en vei der ingen ferdes, vokser det nemlig kratt og høyt gress. Han får også rådet: Bryt ikke selv et vennskap. Sorgen tærer på hjertet til den som ikke har noen å betro seg til. Han blir dessuten rådet til å unngå ordskifte med en dåre.
Man skal ikke gjøre narr av gjester og reisende. Ingen er uten feil, sier diktet. Selv hos den verste finnes det noe som kan være til nytte. Så kommer budet: Skjell ikke ut en gjest og jag ham bort. Man skal vise godhet mot dem som trenger hjelp.
Kilder til fortellingen (1)Rådene ved brønnen
gest þú né geyja
né á grind hrekir;
Skjell ikke ut en gjest. Jag ham ikke ut gjennom porten.
«Håvamål» Strofe 135
«Håvamål»Hávamál
