Et navn som lever etter døden

Hva blir igjen etter at vi dør?

«Håvamål» råder oss til å være passe kloke. Den som er så klok at han vet alt, har sjelden et sorgløst sinn. Den som ikke kjenner skjebnen sin på forhånd, kan leve med minst sorg.

Diktet forteller også om gleden ved å leve. Selv om helsa svikter, er ikke alt vondt. Noen finner glede i barna sine, andre i slektningene. Noen gleder seg over det de eier, eller over at arbeidet går godt.

Men buskap dør, slektninger dør, og selv skal man også dø. Likevel sier diktet at et godt ettermæle aldri dør for den som har vunnet et godt navn. I neste strofe heter det at dommen over den døde er det som aldri dør.

Om kjærlighet advarer diktet mot å stole på kvinners ord. Samtidig sier det at også menn kan ha svik i hjertet overfor kvinner. Og det lærer oss å la være å klandre den som er forelsket. Sterk kjærlighet kan nemlig gjøre selv den kloke til en dåre.

Les forklaringenLukk forklaringen