Originalteksten til «Svipdagsmål»

"Vaki þú, Gróa,
vaki þú, góð kona,
vek ek þik dauðra dura,
ef þú þat mant,
at þú þinn mög bæðir
til kumbldysjar koma."
Gróa kvað:

"Hvat er nú annt
mínum eingasyni,
hverju ertu nú bölvi borinn,
er þú þá móður kallar,
er til moldar er komin
ok ór ljóðheimum liðin?"
Sonr kvað:

"Ljótu leikborði
skaut fyr mik in lævísa kona,
sú er faðmaði minn föður;
þar bað hon mik koma,
er kvæmtki veit,
móti Menglöðu."
Gróa kvað:

"Löng er för,
langir ro farvegar,
langir ro manna munir,
ef þat verðr,
at þú þinn vilja bíðr,
ok skeikar þá Skuld at sköpum."
Sonr kvað:

"Galdra þú mér gal,
þá er góðir eru,
bjarg þú, móðir, megi;
á vegum allr
hygg ek, at ek verða muna,
þykkjumk ek til ungr afi."
Gróa kvað:

"Þann gel ek þér fyrstan,
- þann kveða fjölnýtan,
þann gól Rindi Rani, -
at þú of öxl skjótir,
því er þér atalt þykkir;
sjalfr leið þú sjalfan þik.

Þann gel ek þér annan,
ef þú árna skalt
viljalauss á vegum,
Urðar lokur
haldi þér öllum megum,
er þú á sinnum sér.

Þann gel ek þér inn þriðja,
ef þér þjóðáar
falla at fjörlotum,
Horn ok Ruðr
snúisk til heljar meðan,
en þverri æ fyr þér.

Þann gel ek þér inn fjórða,
ef þik fjándr standa
görvir á galgvegi,
hugr þeim hverfi
til handa þér,
ok snúisk þeim til sátta sefi.

Þann gel ek þér inn fimmta,
ef þér fjöturr verðr
borinn at boglimum,
leysigaldr læt ek
þér fyr legg of kveðinn,
ok stökkr þá láss af limum,
en af fótum fjöturr.

Þann gel ek þér inn sétta,
ef þú á sjó kemr
meira en menn viti,
logn ok lögr
gangi þér í lúðr saman
ok léi þér æ friðdrjúgrar farar.

Þann gel ek þér inn sjaunda,
ef þik sækja kemr
frost á fjalli háu,
hræva kulði
megi-t þínu holdi fara,
ok haldisk æ lík at liðum.

Þann gel ek þér inn átta,
ef þik úti nemr
nótt á niflvegi,
at því firr megi
þér til meins gera
kristin dauð kona.

Þann gel ek þér inn níunda,
ef þú við inn naddgöfga
orðum skiptir jötun,
máls ok mannvits
sé þér á minni ok hjarta
gnóga of gefit.

Far þú nú æva,
þar er forað þykkir,
ok standi-t þér mein fyr munum;
á jarðföstum steini
stóð ek innan dura,
meðan ek þér galdra gól.

Móður orð
ber þú, mögr, heðan
ok lát þér í brjósti búa;
iðgnóga heill
skaltu of aldr hafa,
meðan þú mín orð of mant."

Útan garða
hann sá upp of koma
þursa þjóðar sjöt:
"Hvat er þat flagða,
er stendr fyr forgörðum
ok hvarflar um hættan loga?

Hvers þú leitar,
eða hvers þú á leitum ert,
eða hvat viltu, vinlaus, vita?
Úrgar brautir
árnaðu aftr heðan;
átt-at-tu hér, verndar vanr, veru."
Kómumaðr kvað:
3 .
"Hvat er þat flagða,
er stendr fyr forgarði
ok býðr-at líðöndum löð?
Sæmðarorðalauss
hefir þú, seggr, of lifat,
ok haltu heim heðan!"
Borgarvörðr kvað:
4 .
"Fjölsviðr ek heiti,
en ek á fróðan sefa,
þeygi em ek míns mildr matar;
innan garða
þú kemr hér aldregi,
ok dríf þú nú, vargr, at vegi!"
Kómumaðr kvað:
5 .
"Augna gamans
fýsir aftr at fá,
hvars hann getr svást at sjá;
garðar glóa
mér þykkja of gullna sali;
hér mynda ek eðli una."
Fjölsviðr kvað:

"Segðu mér, hverjum
ertu, sveinn, of borinn,
eða hverra ertu manna mögr?"
Kómumaðr kvað:
"Vindkaldr ek heiti,
Várkaldr hét minn faðir,
þess var Fjölkaldr faðir.

Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek fregna mun
ok ek vilja vita:
Hverr hér ræðr
ok ríki hefir
eign ok auðsölum?"
Fjölsviðr kvað:

"Menglöð of heitir,
en hana móðir of gat
við Svafrþorins syni;
hon hér ræðr
ok ríki hefir
eign ok auðsölum"
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
Hvat sú grind heitir,
er með goðum sá-at
menn it meira forað?"
Fjölsviðr kvað:

"Þrymgjöll hon heitir,
en hana þrír gerðu
Sólblinda synir;
fjöturr fastr
verðr við faranda hvern
er hana hefr frá hliði."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
Hvat sá garðr heitir,
er með goðum sá-at
menn it meira forað?"
Fjölsviðr kvað:

"Gastrópnir heitir,
en ek hann görfan hefk
ór Leirbrimis limum;
svá hefik studdan,
at hann standa mun,
æ meðan öld lifir."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
Hvat þeir garmar heita,
er gífrari hefik
enga fyrr í löndum lítit?"
Fjölsviðr kvað:

"Gífr heitir annarr,
en Geri annarr,
ef þú vilt þat vita;
varðir ellifu,
er þeir varða,
unz rjúfask regin."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita,
hvárt sé manna nökkut,
þat er megi inn koma,
meðan sókndjarfir sofa."
Fjölsviðr kvað:

"Missvefni mikit
var þeim mjök of lagit,
síðan þeim var varzla vituð;
annarr of nætr sefr,
en annarr of daga,
ok kemsk þá vætr, ef þá kom."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita,
hvárt sé matar nökkut,
þat er menn hafi,
ok hlaupi inn, meðan þeir eta."
Fjölsviðr kvað:

"Vegnbráðir tvær
liggja í Viðópnis liðum,
ef þú vilt þat vita,
þat eitt er svá matar,
at þeim menn of gefi,
ok hlaupi inn, meðan þeir eta."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
Hvat þat barr heitir,
er breiðask um
lönd öll limar?"
Fjölsviðr kvað:

"Mímameiðr hann heitir,
en þat manngi veit,
af hverjum rótum renn;
við þat hann fellr,
er fæstan varir,
flær-at hann eld né járn."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
Hvat af móði verðr
þess ins mæra viðar,
er hann flær-rat eld né járn?"
Fjölsviðr kvað:

"Út af hans aldni
skal á eld bera
fyr kelisjúkar konur;
útar hverfa
þats þær innar skyli,
sá er hann með mönnum mjötuðr."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
Hvat sá hani heitir,
er sitr í inum háva viði,
allr hann við gull glóir?"
Fjölsviðr kvað:

"Víðópnir hann heitir,
en hann stendr veðrglasir
á meiðs kvistum Míma;
einum ekka
þryngr hann örófsaman
Surtr Sinmöru."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
hvárt sé vápna nökkut,
þat er knegi Viðópnir fyrir
hníga á Heljar sjöt?"
Fjölsviðr kvað:

"Lævateinn heitir hann,
en hann gerði Loftr rúnum
fyr nágrindr neðan;
í segjárnskeri
liggr hann hjá Sinmöru,
ok halda njarðlásar níu."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
hvárt aftr kemr,
sá er eftir ferr
ok vill þann tein taka."
Fjölsviðr kvað:

"Aftr mun koma,
sá er eftir ferr
ok vill þann tein taka,
ef þat færir,
er fáir eigu,
Eiri örglasis."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
hvárt sé mæta nökkut,
þat er menn hafi
ok verðr því in fölva gýgr fegin."
Fjölsviðr kvað:

Ljósan léa
skaltu í lúðr bera,
þann er liggr í Viðópnis völum,
Sinmöru at selja,
áðr hon söm telisk
vápn til vígs at ljá."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
Hvat sá salr heitir,
er slunginn er
vísum vafrloga?"
Fjölsviðr kvað:

"Hyrr hann heitir,
en hann lengi mun
á brodds oddi bifask;
auðranns þess
munu um aldr hafa
frétt eina fírar."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
Hverr þat gerði,
er ek fyr garð sák
innan, ásmaga?"
Fjölsviðr kvað:

"Uni ok Íri,
Óri ok Bári,
Varr ok Vegdrasill;
Dóri ok Úri,
Dellingr, Atvarðr,
Líðskjalfr, Loki."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
Hvat þat bjarg heitir,
er ek sé brúði á
þjóðmæra þruma?"
Fjölsviðr kvað:

"Lyfjaberg þat heitir,
en þat hefir lengi verit
sjúkum ok sárum gaman;
heil verðr hver,
þótt hafi árs sótt,
ef þat klífr, kona."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
Hvat þær meyjar heita,
er fyr Menglaðar knjám
sitja sáttar saman?"
Fjölsviðr kvað:

"Hlíf heitir,
önnur Hlífþrasa,
þriðja Þjóðvarta,
Björt ok Blíð,
Blíðr, Fríð,
Eir ok Aurboða."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita:
Hvárt þær bjarga,
þeim er blóta þær,
ef gerask þarfar þess?"
Fjölsviðr kvað:

"Bjarga svinnar,
hvar er menn blóta þær
á stallhelgum stað;
eigi svá hátt forað
kemr at hölða sonum,
hvern þær ór nauðum nema."
Vindkaldr kvað:

"Segðu mér þat, Fjölsviðr,
er ek þik fregna mun
ok ek vilja vita,
hvárt sé manna nökkut,
er knegi á Menglaðar
svásum armi sofa?"
Fjölsviðr kvað:

"Vætr er þat manna,
er knegi á Menglaðar
svásum armi sofa,
nema Svipdagr einn,
hánum var sú in sólbjarta
brúðr at kván of kveðin."
Vindkaldr kvað:

"Hrittu á hurðir,
láttu hlið rúm,
hér máttu Svipdag sjá;
en þó vita far,
ef vilja myni
Menglöð mitt gaman."
Fjölsviðr kvað:

"Heyr þú, Menglöð,
hér er maðr kominn,
gakk þú á gest sjá;
hundar fagna,
hús hefir upp lokizk,
hygg ek, at Svipdagr sé."
Menglöð kvað:

"Horskir hrafnar
skulu þér á hám galga
slíta sjónir ór,
ef þú þat lýgr,
at hér sé langt kominn
mögr til minna sala.
46
Hvaðan þú fórt,
hvaðan þú för gerðir,
hvé þik hétu hjú?
At ætt ok nafni
skal ek jartegn vita,
ef ek var þér kván of kveðin."
Svipdagr kvað:

"Svipdagr ek heiti,
Sólbjartr hét minn faðir,
þaðan rákumk vindkalda vegu;
Urðar orði
kveðr engi maðr,
þótt þat sé við löst lagit."
Menglöð kvað:

"Vel þú nú kominn,
hefik minn vilja beðit,
fylgja skal kveðju koss;
forkunnar sýn
mun flestan glaða,
hvars hefir við annan ást.

Lengi ek sat
ljúfu bergi á,
beið ek þín dægr ok daga;
nú þat varð,
er ek vætt hefi,
at þú ert kominn, mögr, til minna sala.

Þrár hafðar
er ek hefi til þíns gamans,
en þú til míns munar;
nú er þat satt,
er vit slíta skulum
ævi ok aldr saman."

Svipdag spake: 1.
"Wake thee, Groa! wake, mother good!
At the doors of the dead I call thee;
Thy son, bethink thee, thou badst to seek
Thy help at the hill of death."

Groa spake: 2.
"What evil vexes mine only son,
What baleful fate hast thou found,
That thou callest thy mother, who lies in the mould,
And the world of the living has left?"

Svipdag spake: 3.
"The woman false whom my father embraced
Has brought me a baleful game;
For she bade me go forth where none may fare,
And Mengloth the maid to seek."

Groa spake: 4.
"Long is the way, long must thou wander,
But long is love as well;
Thou mayst find, perchance, what thou fain wouldst have,
If the fates their favor will give."

Svipdag spake: 5.
"Charms full good then chant to me, mother,
And seek thy son to guard;
For death do I fear on the way I shall fare,
And in years am I young, methinks."

Groa spake: 6.
"Then first I will chant thee the charm oft-tried,
That Rani taught to Rind;
From the shoulder whate'er mislikes thee shake,
For helper thyself shalt thou have.

"Then next I will chant thee, if needs thou must travel,
And wander a purposeless way:
The bolts of Urth shall on every side
Be thy guards on the road thou goest.

"Then third I will chant thee, if threatening streams
The danger of death shall bring: Yet to Hel shall turn both Horn and Ruth,
And before thee the waters shall fail.

"Then fourth I will chant thee, if come thy foes
On the gallows-way against thee:
Into thine hands shall their hearts be given,
And peace shall the warriors wish.

"Then fifth I will chant thee, if fetters perchance
Shall bind thy bending limbs:
O'er thy thighs do I chant a loosening-charm,
And the lock is burst from the limbs,
And the fetters fall from the feet.

"Then sixth I will chant thee, if storms on the sea
Have might unknown to man:
Yet never shall wind or wave do harm,
And calm is the course of thy boat.

"Then seventh I chant thee, if frost shall seek
To kill thee on lofty crags:
The fatal cold shall not grip thy flesh,
And whole thy body shall be.

"Then eighth will I chant thee, if ever by night
Thou shalt wander on murky ways:
Yet never the curse of a Christian woman
From the dead shall do thee harm.

"Then ninth will I chant thee, if needs thou must strive
With a warlike giant in words:
Thy heart good store of wit shall have,
And thy mouth of words full wise.

"Now fare on the way where danger waits,
Let evils not lessen thy love!
I have stood at the door of the earth-fixed stones,
The while I chanted thee charms.

"Bear hence, my son, what thy mother hath said,
And let it live in thy breast;
Thine ever shall be the best of fortune,
So long as my words shall last."

Before the house he beheld one coming
To the home of the giants high.

Svipdag spake:
"What giant is here, in front of the house,
And around him fires are flaming?"

Fjolsvith spake: 18.
"What seekest thou here? for what is thy search?
What, friendless one, fain wouldst thou know?
By the ways so wet must thou wander hence,
For, weakling, no home hast thou here."

Svipdag spake: 19.
"What giant is here, in front of the house,
To the wayfarer welcome denying?"
Fjolsvith spake:
"Greeting full fair thou never shalt find,
So hence shalt thou get thee home.

"Fjolsvith am I, and wise am I found,
But miserly am I with meat;
Thou never shalt enter within the house,—
Go forth like a wolf on thy way!"

Svipdag spake: 21.
"Few from the joy of their eyes will go forth,
When the sight of their loves they seek;
Full bright are the gates of the golden hall,
And a home shall I here enjoy."

Fjolsvith spake: 22.
"Tell me now, fellow, what father thou hast,
And the kindred of whom thou camst."

Svipdag spake:
"Vindkald am I, and Varkald's son,
And Fjolkald his father was.

"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know: Who is it that holds and has for his own
The rule of the hall so rich?"

Fjolsvith spake: 24.
"Mengloth is she, her mother bore her
To the son of Svafrthorin;
She is it that holds and has for her own
The rule of the hall so rich."

Svipdag spake: 25.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
What call they the gate? for among the gods
Ne'er saw man so grim a sight."

Fjolsvith spake: 26.
"Thrymgjol they call it; 'twas made by the three,
The sons of Solblindi;
And fast as a fetter the farer it holds,
Whoever shall lift the latch."

Svipdag spake: 27.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know: What call they the house? for no man beheld
'Mongst the gods so grim a sight."

Fjolsvith spake: 28.
"Gastropnir is it, of old I made it
From the limbs of Leirbrimir;
I braced it so strongly that fast it shall stand
So long as the world shall last."

Svipdag spake: 29.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
What call they the tree that casts abroad
Its limbs o'er every land?"

Fjolsvith spake: 30.
"Mimameith its name, and no man knows
What root beneath it runs;
And few can guess what shall fell the tree,
For fire nor iron shall fell it."

Svipdag spake: 31.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know: What grows from the seed of the tree so great,
That fire nor iron shall fell?"

Fjolsvith spake: 32.
"Women, sick with child, shall seek
Its fruit to the flames to bear;
Then out shall come what within was hid,
And so is it mighty with men."

Svipdag spake: 33.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
What cock is he on the highest bough,
That glitters all with gold?"

Fjolsvith spake: 34.
"Vithofnir his name, and now he shines
Like lightning on Mimameith's limbs;
And great is the trouble with which he grieves
Both Surt and Sinmora."

Svipdag spake: 35.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
What call they the hounds, that before the house
So fierce and angry are?"

Fjolsvith spake: 36.
"Gif call they one, and Geri the other,
If now the truth thou wouldst know;
Great they are, and their might will grow,
Till the gods to death are doomed."

Svipdag spake: 37.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
May no man hope the house to enter,
While the hungry hounds are sleeping?"

Fjolsvith spake: 38.
"Together they sleep not, for so was it fixed
When the guard to them was given;
One sleeps by night, the next by day,
So no man may enter ever."

Svipdag spake: 39.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know: Is there no meat that men may give them,
And leap within while they eat?"

Fjolsvith spake: 40.
"Two wing-joints there be in Vithofnir's body,
If now the truth thou wouldst know;
That alone is the meat that men may give them,
And leap within while they eat."

Svipdag spake: 41.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
What weapon can send Vithofnir to seek
The house of Hel below?"

Fjolsvith spake: 42.
"Lævatein is there, that Lopt with runes
Once made by the doors of death;
In Lægjarn's chest by Sinmora lies it,
And nine locks fasten it firm."

Svipdag spake: 43.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
May a man come thence who thither goes,
And tries the sword to take?"

Fjolsvith spake: 44.
"Thence may he come who thither goes,
And tries the sword to take,
If with him he carries what few can win,
To give to the goddess of gold."

Svipdag spake: 45.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
What treasure is there that men may take
To rejoice the giantess pale?"

Fjolsvith spake: 46.
"The sickle bright in thy wallet bear,
Mid Vithofnir's feathers found;
To Sinmora give it, and then shall she grant
That the weapon by thee be won."

Svipdag spake: 47.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
What call they the hall, encompassed here
With flickering magic flames?"

Fjolsvith spake: 48.
"Lyr is it called, and long it shall
On the tip of a spear-point tremble;
Of the noble house mankind has heard,
But more has it never known."

Svipdag spake: 49.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
What one of the gods has made so great
The hall I behold within?"

Fjolsvith spake: 50.
"Uni and Iri, Bari and Jari,
Var and Vegdrasil,
Dori and Ori, Delling, and there
Was Loki, the fear of the folk."

Svipdag spake: 51.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
What call they the mountain on which the maid
Is lying so lovely to see?"

Fjolsvith spake: 52.
"Lyfjaberg is it, and long shall it be
A joy to the sick and the sore;
For well shall grow each woman who climbs it,
Though sick full long she has lain."

Svipdag spake: 53.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
What maidens are they that at Mengloth's knees
Are sitting so gladly together?"

Fjolsvith spake: 54.
"Hlif is one named, Hlifthrasa another,
Thjothvara call they the third; Bjort and Bleik, Blith and Frith,
Eir and Aurbotha."

Svipdag spake: 55.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
Aid bring they to all who offerings give,
If need be found therefor?"

Fjolsvith spake: 56.
"Soon aid they all who offerings give
On the holy altars high;
And if danger they see for the sons of men,
Then each from ill do they guard."

Svipdag spake: 57.
"Now answer me, Fjolsvith, the question I ask,
For now the truth would I know:
Lives there the man who in Mengloth's arms
So fair may seek to sleep?"

Fjolsvith spake: 58.
"No man there is who in Mengloth's arms
So fair may seek to sleep.
Save Svipdag alone, for the sun-bright maid
Is destined his bride to be."

Svipdag spake: 59.
"Fling back the gates! make the gateway wide!
Here mayst thou Svipdag see!
Hence get thee to find if gladness soon
Mengloth to me will give."

Fjolsvith spake: 60.
"Hearken, Mengloth, a man is come;
Go thou the guest to see!
The hounds are fawning, the house bursts open,—
Svipdag, methinks, is there."

Mengloth spake: 61.
"On the gallows high shall hungry ravens
Soon thine eyes pluck out,
If thou liest in saying that here at last
The hero is come to my hall.

"Whence camest thou hither? how camest thou here?
What name do thy kinsmen call thee?
Thy race and thy name as a sign must I know,
That thy bride I am destined to be."

Svipdag spake: 63.
"Svipdag am I, and Solbjart's son;
Thence came I by wind-cold ways; With the words of Urth shall no man war,
Though unearned her gifts be given."

Mengloth spake: 64.
"Welcome thou art, for long have I waited;
The welcoming kiss shalt thou win!
For two who love is the longed-for meeting
The greatest gladness of all.

"Long have I sat on Lyfjaberg here,
Awaiting thee day by day;
And now I have what I ever hoped,
For here thou art come to my hall.

"Alike we yearned; I longed for thee,
And thou for my love hast longed;
But now henceforth together we know
Our lives to the end we shall live."

«Våkn du, Groa,
våkn du, gode kvinne,
jeg vekker deg ved de dødes dører,
om du minnes det,
at du ba din sønn
komme til gravhaugen.»
Groa sa:

«Hva tynger nå
min eneste sønn,
hvilken ulykke har rammet deg,
siden du roper på din mor,
som er kommet i jorden
og har forlatt de levendes verden?»
Sønnen sa:

«Et stygt spillebrett
skjøv den svikefulle kvinnen foran meg,
hun som favnet min far;
hun ba meg dra dit
hvor ingen vet noen vei,
for å møte Menglad.»
Groa sa:

«Lang er ferden,
lange er veiene,
lenge varer menneskers lengsler,
om det skal skje
at du får ditt ønske oppfylt,
og Skuld da tar feil i sine skjebnebud.»
Sønnen sa:

«Syng meg galdrer,
slike som er gode,
berg din sønn, mor;
på veiene tror jeg
at jeg skal miste livet,
jeg synes jeg er for ung av år.»
Groa sa:

«Den første synger jeg for deg,
– den sier de hjelper mot mye,
den sang Rane for Rind –
at du skal kaste over skulderen
det som synes deg fælt;
led du selv deg selv.

Den andre synger jeg for deg,
om du må vandre
mot din vilje på veiene:
må Urds låser
verne deg på alle sider,
når du er på ferd.

Den tredje synger jeg for deg,
om veldige elver
truer ditt liv med sine strømmer:
må Horn og Rud
vende seg mot Hel imens,
og alltid synke foran deg.

Den fjerde synger jeg for deg,
om fiender står
rede på galgeveien:
må deres sinn vende seg
til din fordel,
og deres hug vende seg mot forlik.

Den femte synger jeg for deg,
om lenker blir
lagt om leddene dine:
en løsegalder lar jeg
synge over beinet ditt,
og da springer låsen fra lemmene
og lenken fra føttene.

Den sjette synger jeg for deg,
om du kommer ut på et hav
større enn mennesker kjenner:
må vindstille og sjø
gå sammen i kvernen for deg
og alltid gi deg en fredelig ferd.

Den sjuende synger jeg for deg,
om frost kommer
og angriper deg på høye fjell:
må likkulden
ikke trenge inn i kjøttet ditt,
og kroppen alltid holde seg hel i leddene.

Den åttende synger jeg for deg,
om natten overrasker deg ute
på en tåkelagt vei:
desto mindre skal
en død kristen kvinne
kunne volde deg skade.

Den niende synger jeg for deg,
om du med den spydgjeve
jotnen skifter ord:
må talegaver og forstand
bli gitt deg rikelig
i minne og hjerte.

Gå nå aldri
dit hvor det synes farlig,
og la ingen skade stå i veien for dine ønsker;
på en jordfast stein
sto jeg innenfor dørene
mens jeg sang galdrer for deg.

Din mors ord
skal du, sønn, bære herfra
og la dem bo i ditt bryst;
lykke i rikt mål
skal du ha livet gjennom,
så lenge du minnes mine ord.»

Utenfor gjerdet
så han en komme opp
til tursenes bolig:
«Hva er det for et troll
som står foran forgårdene
og flakker rundt den farlige flammen?

Hva leter du etter,
eller hva er du på leting etter,
eller hva vil du, venneløse, vite?
På våte veier
skal du vende tilbake herfra;
her får du ikke bli, du som mangler vern.»
Den fremmede sa:
3.
«Hva er det for et troll
som står foran forgården
og ikke byr vandrere velkommen?
Uten hederlige ord
har du levd, mann,
og dra nå hjem herfra!»
Borgvokteren sa:
4.
«Fjolsvinn heter jeg,
og jeg har et kyndig sinn,
men raus med maten min er jeg ikke;
innenfor gjerdet
kommer du aldri her,
og skynd deg nå på vei, din ulv!»
Den fremmede sa:
5.
«Øyet lengter etter
å få sin glede igjen,
når det får se noe så vakkert;
gjerdene synes jeg gløder
omkring de gylne salene;
her ville jeg trives med å bo.»
Fjolsvinn sa:

«Si meg, hvem
er du født av, gutt,
eller hvilke menn er du sønn av?»
Den fremmede sa:
«Vindkald heter jeg,
Vårkald het min far,
hans far var Fjolkald.

Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre om
og gjerne vil vite:
Hvem råder her
og har makten
over eiendommen og de rike salene?»
Fjolsvinn sa:

«Menglad heter hun,
og henne fikk moren
med Svavtorins sønn;
hun råder her
og har makten
over eiendommen og de rike salene.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og gjerne vil vite:
Hva heter den grinden,
som selv blant gudene ingen
har sett noe farligere enn?»
Fjolsvinn sa:

«Trymgjoll heter den,
og den ble laget av
Solblindes tre sønner;
en fast lenke
blir den for hver vandrer
som løfter den fra portåpningen.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og gjerne vil vite:
Hva heter det gjerdet,
som selv blant gudene ingen
har sett noe farligere enn?»
Fjolsvinn sa:

«Gastropne heter det,
og jeg har laget det
av Leirbrimes lemmer;
slik har jeg støttet det
at det skal stå
så lenge menneskeslekten lever.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og gjerne vil vite:
Hva heter de hundene,
som jeg aldri før har sett
maken til i villskap i noe land?»
Fjolsvinn sa:

«Gif heter den ene
og Gere den andre,
om du vil vite det;
elleve kvinner
er det de vokter,
til gudemaktene går under.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og gjerne vil vite:
Finnes det noe menneske
som kan komme inn
mens de kampdjervе sover?»
Fjolsvinn sa:

«Svært ulike sovetider
ble de tildelt
da vaktholdet ble pålagt dem;
den ene sover om natten,
den andre om dagen,
og ingen slipper inn, om han prøver.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og gjerne vil vite:
Finnes det noe mat
som mennesker kan ha med
og løpe inn mens de eter?»
Fjolsvinn sa:

«To vingestykker
ligger i Vidofnes ledd,
om du vil vite det;
det er den eneste maten
som menn kan gi dem
og springe inn mens de eter.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Hva heter det treet
som brer sine grener
over alle land?»
Fjolsvinn sa:

«Mimameid heter det,
men ingen vet
hvilke røtter det gror fra;
det faller ved det
som færrest venter;
verken ild eller jern skader det.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Hva blir det av frukten
på det navngjetne treet,
som verken ild eller jern skader?»
Fjolsvinn sa:

«Av frukten det bærer,
skal man legge på ilden
for kvinner med fødselsveer;
da kommer det ut
som de bærer der inne;
slik råder treet over menneskers skjebne.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Hva heter hanen
som sitter i det høye treet
og skinner helt av gull?»
Fjolsvinn sa:

«Vidofne heter han,
og han står og lyser som lyn
på grenene til Mimes tre;
med en eneste sorg
som aldri tar slutt, tynger han
Surt og Sinmara.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Finnes det noe våpen
som kan få Vidofne til å synke
ned til Hels bolig?»
Fjolsvinn sa:

«Lævatein heter det,
og Loft laget det med runer
nedenfor dødsgrindene;
i en kiste av seigt jern
ligger det hos Sinmara,
og ni sterke låser holder det fast.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Kommer han tilbake,
han som drar etter det
og vil ta den teinen?»
Fjolsvinn sa:

«Tilbake skal han komme,
han som drar etter det
og vil ta den teinen,
om han bringer det
som få eier,
til gullets gudinne.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Finnes det noen kostbarhet
som mennesker har,
og som gleder den bleke gygren?»
Fjolsvinn sa:

«Den lyse sigden
skal du bære i skreppen,
den som ligger blant Vidofnes halefjær,
og gi den til Sinmara,
før hun finner det rett
å låne deg våpenet til kamp.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Hva heter den salen
som er omslynget
av kloke, flakkende flammer?»
Fjolsvinn sa:

«Hyr heter den,
og lenge skal den
skjelve på spydspissen;
om det rike huset
skal mennesker til evig tid
bare kjenne det de har hørt.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Hvem laget det
som jeg så innenfor gården,
av gudesønnene?»
Fjolsvinn sa:

«Uni og Iri,
Ori og Bari,
Var og Vegdrasil;
Dori og Uri,
Delling, Atvard,
Lidskjalv, Loke.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Hva heter det berget
hvor jeg ser den vidgjetne
bruden sitte?»
Fjolsvinn sa:

«Lyfjaberg heter det,
og lenge har det vært
til glede for syke og sårede;
frisk blir hver kvinne,
selv etter et års sykdom,
om hun klatrer opp på det.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Hva heter møyene
som ved Menglads knær
sitter sammen i fred og enighet?»
Fjolsvinn sa:

«En heter Hliv,
den andre Hlivtrasa,
den tredje Tjodvarta,
Bjort og Blid,
Blidr, Frid,
Eir og Aurboda.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Hjelper de dem
som bloter til dem,
om det blir behov for det?»
Fjolsvinn sa:

«De kloke hjelper
overalt hvor folk bloter til dem
på et sted med hellig alter;
ingen fare er så stor
for menneskenes sønner
at de ikke berger dem ut av nøden.»
Vindkald sa:

«Si meg det, Fjolsvinn,
som jeg vil spørre deg om
og som jeg vil vite:
Finnes det noen mann
som får sove i Menglads
kjærlige arm?»
Fjolsvinn sa:

«Ingen mann finnes
som får sove i Menglads
kjærlige arm,
unntatt Svipdag alene;
ham er den sollyse
bruden lovet til hustru.»
Vindkald sa:

«Slå dørene opp,
gjør porten vid,
her kan du se Svipdag;
men gå og finn ut
om Menglad vil
unne meg sin kjærlighet.»
Fjolsvinn sa:

«Hør du, Menglad,
her er en mann kommet,
gå og se på gjesten;
hundene logrer,
huset har åpnet seg,
jeg tror det er Svipdag.»
Menglad sa:

«Kloke kråker
skal på den høye galgen
rive øynene ut av deg
om du lyver om
at en ung mann er kommet langveisfra
hit til mine saler.
46
Hvor kom du fra,
hvor begynte du ferden,
hva kalte husfolket deg?
Om ætt og navn
må jeg få sikkert vitnesbyrd,
om jeg er lovet deg til hustru.»
Svipdag sa:

«Svipdag heter jeg,
Solbjart het min far,
derfra drev jeg langs vindkalde veier;
Urds ord
kan ingen mann motsi,
selv om det er lagt ham til last.»
Menglad sa:

«Velkommen er du nå,
jeg har ventet på det jeg ønsket,
et kyss skal følge hilsenen;
et etterlengtet syn
gleder de fleste
som elsker hverandre.

Lenge satt jeg
på det kjære berget,
ventet på deg døgn etter døgn;
nå har det hendt
som jeg har håpet på:
du er kommet, unge mann, til mine saler.

Lengsel har jeg båret
etter din kjærlighet,
og du etter min ømhet;
nå er det visst
at vi skal leve
liv og levetid sammen.»