Originalteksten til «Om Sinfjotles død»
Frá dauða Sinfjötla
Her kan du lese kildeteksten i original og oversettelse. Velg tekst med knappene øverst – valget huskes på alle kildesidene.
Engelsk oversettelse av Henry Adams Bellows (1923), fri for opphavsrett. Strofenumrene kan avvike fra originalen.
Sigmund, the son of Volsung, was a king in the land of the Franks; Sinfjotli was his eldest son, the second was Helgi, and the third Hamund. Borghild, Sigmund's wife, had a brother who was named ———. Sinfjotli, her stepson, and ——— both wooed the same woman, wherefore Sinfjotli slew him. And when he came home, Borghild bade him depart, but Sigmund offered her atonement-money, and this she had to accept. At the funeral feast Borghild brought in ale; she took poison, a great horn full, and brought it to Sinfjotli. But when he looked into the horn, he saw that it was poison, and said to Sigmund: "Muddy is the drink, Father!" Sigmund took the horn and drank therefrom. It is said that Sigmund was so hardy that poison might not harm him, either outside or in, but all his sons could withstand poison only without on their skin. Borghild bore another horn to Sinfjotli and bade him drink, and all happened as before. And yet a third time she brought him a horn, and spoke therewith scornful words of him if he should not drink from it. He spoke as before with Sigmund. The latter said: "Let it trickle through your beard, Son!" Sinfjotli drank, and straightway was dead. Sigmund bore him a long way in his arms, and came to a narrow and long fjord, and there was a little boat and a man in it. He offered to take Sigmund across the fjord. But when Sigmund had borne the corpse out into the boat, then the craft was full. The man told Sigmund to go round the inner end of the fjord. Then the man pushed the boat off, and disappeared.
King Sigmund dwelt long in Denmark in Borghild's kingdom after he had married her. Thereafter Sigmund went south into the land of the Franks, to the kingdom which he had there. There he married Hjordis, the daughter of King Eylimi; their son was Sigurth. King Sigmund fell in a battle with the sons of Hunding, and Hjordis then married Alf the son of King Hjalprek. There Sigurth grew up in his boyhood. Sigmund and all his sons were far above all other men in might and stature and courage and every kind of ability. Sigurth, however, was the foremost of all, and all men call him in the old tales the noblest of mankind and the mightiest leader.
Oversatt ved hjelp av KI fra den engelske oversettelsen fra 1923.
Sigmund, sønn av Volsung, var konge i frankernes land. Sinfjotle var hans eldste sønn, den andre var Helge og den tredje Håmund. Borghild, Sigmunds kone, hadde en bror som het ———. Sinfjotle, stesønnen hennes, og ——— fridde begge til den samme kvinnen, og derfor drepte Sinfjotle ham. Da han kom hjem, ba Borghild ham dra bort, men Sigmund tilbød henne bot, og den måtte hun ta imot. I gravølet bar Borghild inn øl. Hun tok et stort horn fullt av gift og bar det til Sinfjotle. Men da han så ned i hornet, så han at det var gift, og sa til Sigmund: «Drikken er grumsete, far!» Sigmund tok hornet og drakk av det. Det sies at Sigmund var så hardfør at gift ikke kunne skade ham, verken utvendig eller innvendig, men alle sønnene hans tålte bare gift utvendig, på huden. Borghild bar et nytt horn til Sinfjotle og ba ham drikke, og alt gikk som før. For tredje gang bar hun ham et horn, og denne gangen sa hun hånlige ord om ham dersom han ikke ville drikke av det. Han sa det samme til Sigmund som før. Sigmund svarte: «La det sile gjennom skjegget, sønn!» Sinfjotle drakk og døde straks. Sigmund bar ham langt av sted i armene og kom til en smal og lang fjord. Der lå det en liten båt med en mann i. Han tilbød seg å frakte Sigmund over fjorden. Men da Sigmund hadde båret liket ut i båten, var båten full. Mannen ba Sigmund gå rundt den innerste enden av fjorden. Så skjøv mannen båten fra land og forsvant.
Kong Sigmund bodde lenge i Danmark, i Borghilds rike, etter at han hadde giftet seg med henne. Deretter dro Sigmund sørover til frankernes land, til riket han hadde der. Der giftet han seg med Hjørdis, datter av kong Eylime. Sønnen deres var Sigurd. Kong Sigmund falt i et slag mot Hundings sønner, og Hjørdis giftet seg da med Alv, sønn av kong Hjalprek. Der vokste Sigurd opp. Sigmund og alle sønnene hans sto langt over alle andre menn i styrke, vekst, mot og all slags ferdigheter. Sigurd var likevel den fremste av dem alle, og i de gamle fortellingene kaller alle ham den edleste blant mennesker og den mektigste høvdingen.