Originalteksten til «Loketretten»

"Segðu þat, Eldir,
svá at þú einugi
feti gangir framar,
hvat hér inni
hafa at ölmálum
sigtíva synir."
Eldir kvað:

"Of vápn sín dæma
ok um vígrisni sína
sigtíva synir;
ása ok alfa
er hér inni eru,
manngi er þér í orði vinr."
Loki kvað:

"Inn skal ganga
Ægis hallir í
á þat sumbl at sjá;
jöll ok áfu
færi ek ása sonum,
ok blend ek þeim svá meini mjöð."
Eldir kvað:

"Veiztu, ef þú inn gengr
Ægis hallir í
á þat sumbl at sjá,
hrópi ok rógi
ef þú eyss á holl regin,
á þér munu þau þerra þat."
Loki kvað:

"Veiztu þat, Eldir,
ef vit einir skulum
sáryrðum sakask,
auðigr verða
mun ek í andsvörum,
ef þú mælir til margt."
Síðan gekk Loki inn í höllina. En er þeir sá, er fyrir váru, hverr inn var kominn, þögnuðu þeir allir.
Loki kvað:

"Þyrstr ek kom
þessar hallar til,
Loftr, um langan veg
ásu at biðja,
at mér einn gefi
mæran drykk mjaðar.

Hví þegið ér svá,
þrungin goð,
at þér mæla né meguð?
Sessa ok staði
velið mér sumbli at
eða heitið mik heðan."
Bragi kvað:

"Sessa ok staði
velja þér sumbli at
æsir aldregi,
því at æsir vitu,
hveim þeir alda skulu
gambansumbl of geta."
Loki kvað:

"Mantu þat, Óðinn,
er vit í árdaga
blendum blóði saman?
Ölvi bergja
lézktu eigi mundu,
nema okkr væri báðum borit."
Óðinn kvað:

"Rístu þá, Viðarr,
ok lát ulfs föður
sitja sumbli at,
síðr oss Loki
kveði lastastöfum
Ægis höllu í."
Þá stóð Viðarr upp ok skenkði Loka. En áðr hann drykki, kvaddi hann ásuna:

"Heilir æsir,
heilar ásynjur
ok öll ginnheilög goð -
nema sá einn áss
er innar sitr,
Bragi, bekkjum á."
Bragi kvað:

"Mar ok mæki
gef ek þér míns féar,
ok bætir þér svá baugi Bragi,
síðr þú ásum
öfund of gjaldir,
grem þú eigi goð at þér."
Loki kvað:

"Jós ok armbauga
mundu æ vera
beggja vanr, Bragi;
ása ok alfa,
er hér inni eru,
þú ert við víg varastr
ok skjarrastr við skot."
Bragi kvað:

"Veit ek, ef fyr útan værak,
svá sem fyr innan emk,
Ægis höll of kominn,
höfuð þitt
bæra ek í hendi mér;
lykak þér þat fyr lygi."
Loki kvað:

"Snjallr ertu í sessi,
skal-at-tu svá gera,
Bragi bekkskrautuðr;
vega þú gakk,
ef þú vreiðr séir;
hyggsk vætr hvatr fyrir."
Iðunn kvað:

"Bið ek þik, Bragi,
barna sifjar duga
ok allra óskmaga,
at þú Loka
kveðir-a lastastöfum
Ægis höllu í."
Loki kvað:

"Þegi þú, Iðunn,
þik kveð ek allra kvenna
vergjarnasta vera,
síztu arma þína
lagðir ítrþvegna
um þinn bróðurbana."
Iðunn kvað:

"Loka ek kveðk-a
lastastöfum
Ægis höllu í:
Braga ek kyrri
bjórreifan;
vilk-at ek, at it vreiðir vegizk."
Gefjun kvað:

"Hví it æsir tveir
skuluð inni hér
sáryrðum sakask?
Loftki þat veit,
at hann leikinn er
ok hann fjörg öll fía."
Loki kvað:

"Þegi þú, Gefjun,
þess mun ek nú geta,
er þik glapði at geði
sveinn inn hvíti,
er þér sigli gaf
ok þú lagðir lær yfir."
Óðinn kvað:

"Ærr ertu, Loki,
ok örviti,
er þú fær þér Gefjun at gremi,
því at aldar örlög
hygg ek, at hon öll of viti
jafngörla sem ek."
Loki kvað:

"Þegi þú, Óðinn,
þú kunnir aldregi
deila víg með verum;
oft þú gaft,
þeim er þú gefa skyldir-a,
inum slævurum sigr."
Óðinn kvað:

"Veiztu, ef ek gaf,
þeim er ek gefa né skylda,
inum slævurum, sigr,
átta vetr
vartu fyr jörð neðan,
kýr mólkandi ok kona,
ok hefr þú þar börn borit,
ok hugða ek þat args aðal."
Loki kvað:

"En þik síða kóðu
Sámseyu í,
ok draptu á vétt sem völur;
vitka líki
fórtu verþjóð yfir,
ok hugða ek þat args aðal."
Frigg kvað:

"Örlögum ykkrum
skylið aldregi
segja seggjum frá,
hvat it æsir tveir
drýgðuð í árdaga;
firrisk æ forn rök firar."
Loki kvað:

"Þegi þú, Frigg,
þú ert Fjörgyns mær
ok hefr æ vergjörn verit,
er þá Véa ok Vilja
léztu þér, Viðris kvæn,
báða i baðm of tekit."
Frigg kvað:

"Veiztu, ef ek inni ættak
Ægis höllum i
Baldri líkan bur,
út þú né kvæmir
frá ása sonum,
ok væri þá at þér vreiðum vegit."
Loki kvað:

"Enn vill þú, Frigg,
at ek fleiri telja
mína meinstafi:
ek því réð,
er þú ríða sér-at
síðan Baldr at sölum."
Freyja kvað:

"Ærr ertu, Loki,
er þú yðra telr
ljóta leiðstafi;
örlög Frigg,
hygg ek, at öll viti,
þótt hon sjalfgi segi."
Loki kvað:

"Þegi þú, Freyja,
þik kann ek fullgörva,
er-a þér vamma vant:
ása ok alfa,
er hér inni eru,
hverr hefir þinn hór verit."
Freyja kvað:

"Flá er þér tunga,
hygg ek, at þér fremr myni
ógótt of gala;
reiðir ro þér æsir
ok ásynjur,
hryggr muntu heim fara."
Loki kvað:

"Þegi þú, Freyja,
þú ert fordæða
ok meini blandin mjök,
síz þik at bræðr þínum
stóðu blíð regin
ok myndir þú þá, Freyja, frata."
Njörðr kvað:

"Þat er válítit,
þótt sér varðir
vers fái, hós eða hvárs;
hitt er undr, er áss ragr
er hér inn of kominn
ok hefir sá börn of borit."
Loki kvað:

"Þegi þú, Njörðr,
þú vart austr heðan
gíls of sendr at goðum;
Hymis meyjar
höfðu þik at hlandtrogi
ok þér i munn migu."
Njörðr kvað:

"Sú erumk líkn,
er ek vark langt heðan
gísl of sendr at goðum,
þá ek mög gat,
þann er mangi fíár,
ok þykkir sá ása jaðarr."
Loki kvað:

"Hættu nú, Njörðr,
haf þú á hófi þik,
munk-a ek því leyna lengr:
við systur þinni
gaztu slíkan mög,
ok er-a þó vánu verr."
Týr kvað:

"Freyr er beztr
allra ballriða
ása görðum í;
mey hann né grætir
né manns konu
ok leysir ór höftum hvern."
Loki kvað:

"Þegi þú, Týr,
þú kunnir aldregi
bera tilt með tveim;
handar innar hægri
mun ek hinnar geta,
er þér sleit Fenrir frá."
Týr kvað:

"Handar em ek vanr,
en þú hróðrsvitnis,
böl er beggja þrá;
ulfgi hefir ok vel,
er í böndum skal
bíða ragnarökrs."
Loki kvað:

"Þegi þú, Týr,
þat varð þinni konu,
at hon átti mög við mér;
öln né penning
hafðir þú þess aldregi
vanréttis, vesall."
Freyr kvað:

"Ulfr sé ek liggja
árósi fyrir,
unz rjúfask regin;
því mundu næst,
nema þú nú þegir,
bundinn, bölvasmiðr."
Loki kvað:

"Gulli keypta
léztu Gymis dóttur
ok seldir þitt svá sverð;
en er Múspells synir
ríða Myrkvið yfir,
veizt-a þú þá, vesall, hvé þú vegr."
Byggvir kvað:

"Veiztu, ef ek eðli ættak
sem Ingunar-Freyr
ok svá sælligt setr,
mergi smæra
mölða ek þá meinkráku
ok lemða alla í liðu."
Loki kvað:

"Hvat er þat it litla
er ek þat löggra sék
ok snapvíst snapir?
At eyrum Freys
mundu æ vera
ok und kvernum klaka."
Byggvir kvað:

"Byggvir ek heiti,
en mik bráðan kveða
goð öll ok gumar;
því em ek hér hróðugr,
at drekka Hrofts megir
allir öl saman."
Loki kvað:

"Þegi þú, Byggvir,
þú kunnir aldregi
deila með mönnum mat,
ok þik í flets strái
finna né máttu,
þá er vágu verar."
Heimdallr kvað:

"Ölr ertu, Loki,
svá at þú ert örviti,
- hví né lezk-a-ðu, Loki? -
því at ofdrykkja
veldr alda hveim,
er sína mælgi né man-at."
Loki kvað:

"Þegi þú, Heimdallr,
þér var í árdaga
it ljóta líf of lagit;
örgu baki
þú munt æ vera
ok vaka vörðr goða."
Skaði kvað:

"Létt er þér, Loki;
mun-at-tu lengi svá
leika lausum hala,
því at þik á hjörvi
skulu ins hrímkalda magar
görnum binda goð."
Loki kvað:

"Veiztu, ef mik á hjörvi
skulu ins hrímkalda magar
görnum binda goð,
fyrstr ok efstr
var ek at fjörlagi,
þars vér á Þjaza þrifum."
Skaði kvað:

"Veiztu, ef fyrstr ok efstr
vartu at fjörlagi,
þá er ér á Þjaza þrifuð,
frá mínum véum
ok vöngum skulu
þér æ köld ráð koma."
Loki kvað:

"Léttari í málum
vartu við Laufeyjar son,
þá er þú létz mér á beð þinn boðit;
getit verðr oss slíks,
ef vér görva skulum
telja vömmin vár."
þá gekk Sif fram ok byrlaði Loka í hrímkálki mjöð ok mælti:

"Heill ver þú nú, Loki,
ok tak við hrímkálki
fullum forns mjaðar,
heldr þú hana eina
látir með ása sonum
vammalausa vera."
Hann tók við horni ok drakk af:

"Ein þú værir,
ef þú svá værir,
vör ok gröm at veri;
einn ek veit,
svá at ek vita þykkjumk,
hór ok af Hlórriða,
ok var þat sá inn lævísi Loki."
Beyla kvað:

"Fjöll öll skjalfa;
hygg ek á för vera
heiman Hlórriða;
han ræðr ró,
þeim er rægir hér
goð öll ok guma."
Loki kvað:

"Þegi þú, Beyla,
þú ert Byggvis kvæn
ok meini blandinn mjök,
ókynjan meira
kom-a med ása sonum;
öll ertu, deigja, dritin."
Þá kom Þórr at ok kvað:

"Þegi þú, rög vættr,
þér skal minn þrúðhamarr,
Mjöllnir, mál fyrnema;
herðaklett
drep ek þér halsi af,
ok verðr þá þínu fjörvi of farit."
Loki kvað:

"Jarðar burr
er hér nú inn kominn,
hví þrasir þú svá, Þórr?
En þá þorir þú ekki,
er þú skalt við ulfinn vega,
ok svelgr hann allan Sigföður."
Þórr kvað:

"Þegi þú, rög vættr,
þér skal minn þrúðhamarr,
Mjöllnir, mál fyrnema;
upp ek þér verp
ok á austrvega,
síðan þik manngi sér."
Loki kvað:

"Austrförum þínum
skaltu aldregi
segja seggjum frá,
síz í hanska þumlungi
hnúkðir þú einheri,
ok þóttisk-a þú þá Þórr vera."
Þórr kvað:

"Þegi þú, rög vættr,
þér skal minn þrúðhamarr,
Mjöllnir, mál fyrnema;
hendi inni hægri
drep ek þik Hrungnis bana,
svá at þér brotnar beina hvat."
Loki kvað:

"Lifa ætla ek mér
langan aldr,
þóttú hætir hamri mér;
skarpar álar
þóttu þér Skrýmis vera,
ok máttir-a þú þá nesti ná,
ok svalzt þú þá hungri heill."
Þórr kvað:

"Þegi þú, rög vættr,
þér skal minn þrúðhamarr,
Mjöllnir, mál fyrnema;
Hrungnis bani
mun þér í hel koma
fyr nágrindr neðan."
Loki kvað:

"Kvað ek fyr ásum,
kvað ek fyr ása sonum,
þats mik hvatti hugr,
en fyr þér einum
mun ek út ganga,
því at ek veit, at þú vegr.

Öl gerðir þú, Ægir,
en þú aldri munt
síðan sumbl of gera;
eiga þín öll,
er hér inni er,
leiki yfir logi,
ok brenni þér á baki."
En eftir þetta falst Loki í Fránangrsforsi í lax líki. Þar tóku æsir hann. Hann var bundinn með þörmum sonar síns, Vála, en Narfi, sonr hans, varð at vargi. Skaði tók eitrorm ok festi upp yfir annlit Loka. Draup þar ór eitr. Sigyn, kona Loka, sat þar ok helt munnlaug undir eitrið. En er munnlaugin var full, bar hon út eitrið, en meðan draup eitrit á Loka. Þá kippðist hann svá hart við, at þaðan af skalf jörð öll. Þat eru nú kallaðir landsskjálftar.

"Speak now, Eldir, for not one step
Farther shalt thou fare;
What ale-talk here do they have within,
The sons of the glorious gods?"

Eldir spake: 2.
"Of their weapons they talk, and their might in war,
The sons of the glorious gods;
From the gods and elves who are gathered here
No friend in words shalt thou find."

Loki spake: 3.
"In shall I go into Ægir's hall,
For the feast I fain would see; Bale and hatred I bring to the gods,
And their mead with venom I mix."

Eldir spake: 4.
"If in thou goest to Ægir's hall,
And fain the feast wouldst see,
And with slander and spite wouldst sprinkle the gods,
Think well lest they wipe it on thee."

Loki spake: 5.
"Bethink thee, Eldir, if thou and I
Shall strive with spiteful speech;
Richer I grow in ready words
If thou speakest too much to me."

Loki spake: 6.
"Thirsty I come into this thine hall,
I, Lopt, from a journey long,
To ask of the gods that one should give
Fair mead for a drink to me.

"Why sit ye silent, swollen with pride,
Ye gods, and no answer give? At your feast a place and a seat prepare me,
Or bid me forth to fare."

Bragi spake: 8.
"A place and a seat will the gods prepare
No more in their midst for thee;
For the gods know well what men they wish
To find at their mighty feasts."

Loki spake: 9.
"Remember, Othin, in olden days
That we both our blood have mixed;
Then didst thou promise no ale to pour,
Unless it were brought for us both."

Othin spake: 10.
"Stand forth then, Vithar, and let the wolf's father
Find a seat at our feast; Lest evil should Loki speak aloud
Here within Ægir's hall."

"Hail to you, gods! ye goddesses, hail!
Hail to the holy throng!
Save for the god who yonder sits,
Bragi there on the bench."

Bragi spake: 12.
"A horse and a sword from my hoard will I give,
And a ring gives Bragi to boot,
That hatred thou makst not among the gods;
So rouse not the great ones to wrath."

Loki spake: 13.
"In horses and rings thou shalt never be rich,
Bragi, but both shalt thou lack;
Of the gods and elves here together met
Least brave in battle art thou,
(And shyest thou art of the shot.)"

Bragi spake: 14.
"Now were I without as I am within, And here in Ægir's hall,
Thine head would I bear in mine hands away,
And pay thee the price of thy lies."

Loki spake: 15.
"In thy seat art thou bold, not so are thy deeds,
Bragi, adorner of benches!
Go out and fight if angered thou feelest,
No hero such forethought has."

Ithun spake: 16.
"Well, prithee, Bragi, his kinship weigh,
Since chosen as wish-son he was;
And speak not to Loki such words of spite
Here within Ægir's hall."

Loki spake: 17.
"Be silent, Ithun! thou art, I say, Of women most lustful in love,
Since thou thy washed-bright arms didst wind
About thy brother's slayer."

Ithun spake: 18.
"To Loki I speak not with spiteful words
Here within Ægir's hall;
And Bragi I calm, who is hot with beer,
For I wish not that fierce they should fight."

Gefjun spake: 19.
"Why, ye gods twain, with bitter tongues
Raise hate among us here?
Loki is famed for his mockery foul,
And the dwellers in heaven he hates."

Loki spake: 20.
"Be silent, Gefjun! for now shall I say
Who led thee to evil life;
The boy so fair gave a necklace bright,
And about him thy leg was laid."

Othin spake: 21.
"Mad art thou, Loki, and little of wit,
The wrath of Gefjun to rouse;
For the fate that is set for all she sees,
Even as I, methinks."

Loki spake: 22.
"Be silent, Othin! not justly thou settest
The fate of the fight among men;
Oft gavst thou to him who deserved not the gift,
To the baser, the battle's prize."

Othin spake: 23.
"Though I gave to him who deserved not the gift,
To the baser, the battle's prize;
Winters eight wast thou under the earth,
Milking the cows as a maid,
(Ay, and babes didst thou bear;
Unmanly thy soul must seem.)"

Loki spake: 24.
"They say that with spells in Samsey once
Like witches with charms didst thou work;
And in witch's guise among men didst thou go;
Unmanly thy soul must seem."

Frigg spake: 25.
"Of the deeds ye two of old have done
Ye should make no speech among men;
Whate'er ye have done in days gone by,
Old tales should ne'er be told."

Loki spake: 26.
"Be silent, Frigg! thou art Fjorgyn's wife,
But ever lustful in love;
For Vili and Ve, thou wife of Vithrir,
Both in thy bosom have lain."

Frigg spake: 27.
"If a son like Baldr were by me now,
Here within Ægir's hall,
From the sons of the gods thou shouldst go not forth
Till thy fierceness in fight were tried."

Loki spake: 28.
"Thou wilt then, Frigg, that further I tell
Of the ill that now I know;
Mine is the blame that Baldr no more
Thou seest ride home to the hall."

Freyja spake: 29.
"Mad art thou, Loki, that known thou makest
The wrong and shame thou hast wrought;
The fate of all does Frigg know well,
Though herself she says it not."

Loki spake: 30.
"Be silent, Freyja! for fully I know thee,
Sinless thou art not thyself; Of the gods and elves who are gathered here,
Each one as thy lover has lain."

Freyja spake: 31.
"False is thy tongue, and soon shalt thou find
That it sings thee an evil song;
The gods are wroth, and the goddesses all,
And in grief shalt thou homeward go."

Loki spake: 32.
"Be silent, Freyja! thou foulest witch,
And steeped full sore in sin;
In the arms of thy brother the bright gods caught thee
When Freyja her wind set free."

Njorth spake: 33.
"Small ill does it work though a woman may have
A lord or a lover or both;
But a wonder it is that this womanish god
Comes hither, though babes he has borne."

Loki spake: 34.
"Be silent, Njorth; thou wast eastward sent,
To the gods as a hostage given;
And the daughters of Hymir their privy had
When use did they make of thy mouth."

Njorth spake: 35.
"Great was my gain, though long was I gone,
To the gods as a hostage given;
The son did I have whom no man hates,
And foremost of gods is found."

Loki spake: 36.
"Give heed now, Njorth, nor boast too high,
No longer I hold it hid;
With thy sister hadst thou so fair a son,
Thus hadst thou no worse a hope."

Tyr spake: 37.
"Of the heroes brave is Freyr the best
Here in the home of the gods; He harms not maids nor the wives of men,
And the bound from their fetters he frees."

Loki spake: 38.
"Be silent, Tyr! for between two men
Friendship thou ne'er couldst fashion;
Fain would I tell how Fenrir once
Thy right hand rent from thee."

Tyr spake: 39.
"My hand do I lack, but Hrothvitnir thou,
And the loss brings longing to both;
Ill fares the wolf who shall ever await
In fetters the fall of the gods."

Loki spake: 40.
"Be silent, Tyr! for a son with me
Thy wife once chanced to win;
Not a penny, methinks, wast thou paid for the wrong,
Nor wast righted an inch, poor wretch."

Freyr spake: 41.
"By the mouth of the river the wolf remains Till the gods to destruction go;
Thou too shalt soon, if thy tongue is not stilled,
Be fettered, thou forger of ill."

Loki spake: 42.
"The daughter of Gymir with gold didst thou buy,
And sold thy sword to boot;
But when Muspell's sons through Myrkwood ride,
Thou shalt weaponless wait, poor wretch."

Byggvir spake: 43.
"Had I birth so famous as Ingunar-Freyr,
And sat in so lofty a seat, I would crush to marrow this croaker of ill,
And beat all his body to bits."

Loki spake: 44.
"What little creature goes crawling there,
Snuffling and snapping about?
At Freyr's ears ever wilt thou be found,
Or muttering hard at the mill."

Byggvir spake: 45.
"Byggvir my name, and nimble am I,
As gods and men do grant;
And here am I proud that the children of Hropt
Together all drink ale."

Loki spake: 46.
"Be silent, Byggvir! thou never couldst set
Their shares of the meat for men;
Hid in straw on the floor, they found thee not
When heroes were fain to fight."

Heimdall spake: 47.
"Drunk art thou, Loki, and mad are thy deeds,
Why, Loki, leavst thou this not? For drink beyond measure will lead all men
No thought of their tongues to take."

Loki spake: 48.
"Be silent, Heimdall! in days long since
Was an evil fate for thee fixed;
With back held stiff must thou ever stand,
As warder of heaven to watch."

Skathi spake: 49.
"Light art thou, Loki, but longer thou mayst not
In freedom flourish thy tail;
On the rocks the gods bind thee with bowels torn
Forth from thy frost-cold son."

Loki spake: 50.
"Though on rocks the gods bind me with bowels torn
Forth from my frost-cold son, I was first and last at the deadly fight
There where Thjazi we caught."

Skathi spake: 51.
"Wert thou first and last at the deadly fight
There where Thjazi was caught,
From my dwellings and fields shall ever come forth
A counsel cold for thee."

Loki spake: 52.
"More lightly thou spakest with Laufey's son,
When thou badst me come to thy bed;
Such things must be known if now we two
Shall seek our sins to tell."

"Hail to thee, Loki, and take thou here
The crystal cup of old mead;
For me at least, alone of the gods,
Blameless thou knowest to be."

"Alone thou wert if truly thou wouldst
All men so shyly shun;
But one do I know full well, methinks,
Who had thee from Hlorrithi's arms,—
(Loki the crafty in lies.)"

Beyla spake: 55.
"The mountains shake, and surely I think
From his home comes Hlorrithi now;
He will silence the man who is slandering here
Together both gods and men."

Loki spake: 56.
"Be silent, Beyla! thou art Byggvir's wife,
And deep art thou steeped in sin;
A greater shame to the gods came ne'er,
Befouled thou art with thy filth."

"Unmanly one, cease, or the mighty hammer,
Mjollnir, shall close thy mouth; Thy shoulder-cliff shall I cleave from thy neck,
And so shall thy life be lost."

Loki spake: 58.
"Lo, in has come the son of Earth:
Why threaten so loudly, Thor?
Less fierce thou shalt go to fight with the wolf
When he swallows Sigfather up."

Thor spake: 59.
"Unmanly one, cease, or the mighty hammer,
Mjollnir, shall close thy mouth;
I shall hurl thee up and out in the East,
Where men shall see thee no more."

Loki spake: 60.
"That thou hast fared on the East-road forth;
To men shouldst thou say no more; In the thumb of a glove didst thou hide, thou great one,
And there forgot thou wast Thor."

Thor spake: 61.
"Unmanly one, cease, or the mighty hammer,
Mjollnir, shall close thy mouth;
My right hand shall smite thee with Hrungnir's slayer,
Till all thy bones are broken."

Loki spake: 62.
"A long time still do I think to live,
Though thou threatenest thus with thy hammer;
Rough seemed the straps of Skrymir's wallet,
When thy meat thou mightest not get,
(And faint from hunger didst feel.)"

Thor spake: 63.
"Unmanly one, cease, or the mighty hammer,
Mjollnir, shall close thy mouth; The slayer of Hrungnir shall send thee to hell,
And down to the gate of death."

Loki spake: 64.
"I have said to the gods and the sons of the gods
The things that whetted my thoughts;
But before thee alone do I now go forth,
For thou fightest well, I ween.

"Ale hast thou brewed, but, Ægir, now
Such feasts shalt thou make no more;
O'er all that thou hast which is here within
Shall play the flickering flames,
(And thy back shall be burnt with fire.)"

«Si meg det, Elde,
før du går
ett skritt videre:
Hva snakker
seiersgudenes sønner
om her inne over ølet?»
Elde sa:

«Om våpnene sine snakker de
og om sin tapperhet i strid,
seiersgudenes sønner;
av æser og alver
som er her inne,
er ingen din venn i ord.»
Loke sa:

«Inn skal jeg gå
i Æges haller
for å se på dette gildet;
uro og ufred
bringer jeg æsenes sønner,
og slik blander jeg mén i mjøden deres.»
Elde sa:

«Vit at om du går inn
i Æges haller
for å se på dette gildet,
og spott og baktalelse
øser over de vennlige gudene,
vil de tørke det av på deg.»
Loke sa:

«Vit det, Elde,
om vi to alene skal
trettes med sårende ord,
skal jeg ha rikelig
med svar å gi,
om du sier for mye.»
Så gikk Loke inn i hallen. Da de som var der fra før, så hvem som var kommet inn, tidde de alle.
Loke sa:

«Tørst kom jeg
til denne hallen,
jeg, Loft, langveisfra,
for å be æsene
om at én ville gi meg
en herlig drikk av mjød.

Hvorfor tier dere slik,
oppblåste guder,
så dere ikke får sagt et ord?
Velg meg sete og plass
ved gildet,
eller be meg dra herfra.»
Brage sa:

«Sete og plass
ved gildet vil æsene
aldri velge deg,
for æsene vet
hvilke menn de skal
by inn til et storslått gilde.»
Loke sa:

«Husker du, Odin,
da vi i opphavstiden
blandet blodet vårt sammen?
Du sa du aldri
ville smake øl
uten at det ble båret fram til oss begge.»
Odin sa:

«Reis deg da, Vidar,
og la ulvens far
sitte ved gildet,
så Loke ikke
skal håne oss med skjellsord
i Æges hall.»
Da reiste Vidar seg og skjenket Loke. Men før han drakk, hilste han æsene:

«Hill dere, æser,
hill dere, åsynjer,
og alle høyhellige guder —
unntatt den ene åsen
som sitter lenger inne
på benken, Brage.»
Brage sa:

«Hest og sverd
gir jeg deg av mitt gods,
og Brage bøter deg også med en ring,
så du ikke gjengjelder æsene
med fiendskap;
vekk ikke gudenes vrede mot deg.»
Loke sa:

«Hest og armringer
vil du alltid
mangle begge deler, Brage;
av æser og alver
som er her inne,
er du mest varsom med kamp
og mest redd for skudd.»
Brage sa:

«Jeg vet at om jeg var utenfor,
slik jeg nå er innenfor
Æges hall,
skulle jeg bære
hodet ditt i hånden;
slik skulle jeg lønne deg for løgnen.»
Loke sa:

«Modig er du i setet,
men slik vil du ikke handle,
Brage, du benkepryd;
gå og kjemp
om du er sint;
en modig mann nøler ikke.»
Idunn sa:

«Jeg ber deg, Brage,
ta hensyn til slektsbåndene med barna
og alle fostersønnene,
så du ikke
håner Loke med skjellsord
i Æges hall.»
Loke sa:

«Ti du, Idunn,
jeg sier du av alle kvinner
er mest lysten på menn,
siden du la armene dine,
vakkert vasket,
om din brors banemann.»
Idunn sa:

«Jeg håner ikke Loke
med skjellsord
i Æges hall;
jeg roer Brage,
som er oppstemt av ølet;
jeg vil ikke at dere to skal kjempe i sinne.»
Gjevjon sa:

«Hvorfor skal dere to æser
her inne
trettes med sårende ord?
Loft vet ikke
at han blir holdt for narr,
og at alle levende vesener hater ham.»
Loke sa:

«Ti du, Gjevjon,
nå skal jeg nevne ham
som forførte ditt sinn,
den lyse gutten
som ga deg et smykke,
og som du la låret over.»
Odin sa:

«Gal er du, Loke,
og fra vettet,
som vekker Gjevjons vrede mot deg,
for alle menneskers skjebne
tror jeg hun kjenner
like godt som jeg.»
Loke sa:

«Ti du, Odin,
du kunne aldri
fordele kampens utfall blant menn;
ofte ga du
seier til dem du ikke skulle gi den,
til de feigere.»
Odin sa:

«Vit at om jeg ga
seier til dem jeg ikke skulle gi den,
til de feigere,
så var du i åtte vintre
under jorden,
som kvinne og melket kyr,
og der har du født barn,
og det syntes jeg var en umannlig manns vesen.»
Loke sa:

«Men de sa du drev seid
på Samsø,
og slo på et lokk som volver;
i en trollmanns skikkelse
fór du blant menneskene,
og det syntes jeg var en umannlig manns vesen.»
Frigg sa:

«Om skjebnene deres
skal dere aldri
fortelle menn,
om hva dere to æser
gjorde i opphavstiden;
la menn alltid holde seg unna gamle saker.»
Loke sa:

«Ti du, Frigg,
du er Fjorgyns datter
og har alltid vært lysten på menn,
siden du lot Ve og Vil,
du Vidres hustru,
begge ta deg i favn.»
Frigg sa:

«Vit at om jeg her inne
i Æges haller
hadde en sønn som Balder,
skulle du ikke komme ut
fra æsenes sønner,
og i vrede skulle de slå deg ned.»
Loke sa:

«Enda vil du, Frigg,
at jeg skal regne opp flere
av mine ugjerninger:
Jeg voldte det
at du aldri siden ser
Balder ri til hallene.»
Frøya sa:

«Gal er du, Loke,
som regner opp deres
a Here uglige skammelige gjerninger;
hele skjebnen tror jeg
Frigg kjenner,
selv om hun ikke sier det selv.»
Loke sa:

«Ti du, Frøya,
jeg kjenner deg fullt ut,
du mangler ikke skampletter:
Av æser og alver
som er her inne,
har hver og én vært din elsker.»
Frøya sa:

«Falsk er tungen din,
jeg tror den snart vil
synge deg ulykke til;
sinte på deg er æsene
og åsynjene,
sorgfull skal du dra hjem.»
Loke sa:

«Ti du, Frøya,
du er en trollkjerring
og full av ondskap,
siden de vennlige gudene
grep deg hos din bror,
og da fes du, Frøya.»
Njord sa:

«Det gjør lite skade
om gifte kvinner får seg
en elsker, den ene eller den andre;
mer underlig er det at en umannlig ås
er kommet hit inn,
og han har født barn.»
Loke sa:

«Ti du, Njord,
du ble sendt østover herfra
som gissel til gudene;
Hymes døtre
brukte deg som pisstr­au
og pisset deg i munnen.»
Njord sa:

«Det er min trøst,
da jeg langt herfra
ble sendt som gissel til gudene,
at jeg fikk en sønn
som ingen hater,
og som regnes som æsenes vern.»
Loke sa:

«Hold opp nå, Njord,
vis litt måtehold,
jeg vil ikke skjule det lenger:
Med din egen søster
fikk du en slik sønn,
og verre var det ikke å vente.»
Ty sa:

«Frøy er den beste
av alle djerve ryttere
i æsenes gårder;
han får verken møyer
eller menns koner til å gråte
og løser hver mann fra lenkene.»
Loke sa:

«Ti du, Ty,
du kunne aldri
skape forlik mellom to;
den høyre hånden
vil jeg minne deg om,
den Fenrisulven slet av deg.»
Ty sa:

«Jeg savner en hånd,
men du savner Hrodvitne,
begges tap er en plage;
ulven har det heller ikke godt,
der han i lenker skal
vente på Ragnarok.»
Loke sa:

«Ti du, Ty,
slik gikk det med din kone
at hun fikk en sønn med meg;
verken en alen tøy eller en penning
fikk du noen gang for den
krenkelsen, din stakkar.»
Frøy sa:

«Jeg ser en ulv ligge
foran elvemunningen,
til gudene går under;
slik blir også du snart,
om du ikke tier nå,
bundet, din ulykkessmed.»
Loke sa:

«For gull lot du
Gymes datter kjøpe
og ga slik fra deg sverdet;
men når Muspells sønner
rir over Myrkved,
vet du ikke, stakkar, hvordan du skal kjempe.»
Byggve sa:

«Vit at om jeg hadde slik ætt
som Ingunar-Frøy
og et like herlig sete,
finere enn marg
ville jeg male den ulykkeskråka
og knuse alle leddene hans.»
Loke sa:

«Hva er det for en liten tass
jeg ser vifte med halen
og snappe så grådig?
Ved Frøys ører
skal du alltid være
og klapre under kvernene.»
Byggve sa:

«Byggve heter jeg,
og rask kaller meg
alle guder og mennesker;
derfor er jeg stolt her,
fordi Hrofts sønner drikker
øl alle sammen.»
Loke sa:

«Ti du, Byggve,
du kunne aldri
fordele mat mellom menn,
og i halmen på gulvet
kunne de ikke finne deg
da mennene kjempet.»
Heimdall sa:

«Full er du, Loke,
så du er fra vettet
– hvorfor holder du ikke opp, Loke? –
for overdreven drikking
gjør at enhver mann
mister styringen på sin egen tunge.»
Loke sa:

«Ti du, Heimdall,
deg ble i tidenes morgen
et usselt liv bestemt;
med stiv rygg
skal du alltid stå
og våke som gudenes vakt.»
Skade sa:

«Lett til sinns er du, Loke;
men ikke lenge skal du slik
få leke med løs hale,
for til en berghelle
skal gudene binde deg
med din iskalde sønns tarmer.»
Loke sa:

«Vit at om gudene til en berghelle
skal binde meg med
min iskalde sønns tarmer,
var jeg først og sist
med på å ta livet av Tjatse
da vi gikk løs på ham.»
Skade sa:

«Vit at om du var først og sist
med på å ta livet av Tjatse
da dere gikk løs på ham,
fra mine helligsteder
og marker skal
alltid kalde råd komme mot deg.»
Loke sa:

«Mildere i ordene
var du mot Lauvøys sønn
da du lot meg by inn i sengen din;
slikt må vi nevne
om vi fullt ut skal
regne opp våre skammelige gjerninger.»
Da gikk Siv frem og skjenket Loke mjød i et krystallbeger og sa:

«Vær hilset nå, Loke,
og ta imot krystallbegeret,
fylt med gammel mjød;
la heller henne alene
blant æsenes sønner
være uten lyte.»
Han tok imot hornet og drakk av det:

«Alene ville du være,
om du virkelig var
varsom og avvisende mot menn;
én kjenner jeg,
så visst som jeg mener å vite,
som var din elsker bak Lorrides rygg,
og det var den svikefulle Loke.»
Beyla sa:

«Alle fjell skjelver;
jeg tror Lorride er
på vei hjemmefra;
han skal bringe til taushet
den som her baktaler
alle guder og mennesker.»
Loke sa:

«Ti du, Beyla,
du er Byggves kone
og full av ondskap;
noe mer avskyelig
kom aldri blant æsenes sønner;
helt tilgriset er du, budeie.»
Da kom Tor til og sa:

«Ti du, umandige vesen,
min kraftige hammer,
Mjølner, skal stanse munnen din;
hodet over skuldrene
slår jeg av halsen din,
og da er livet ditt slutt.»
Loke sa:

«Jords sønn
er nå kommet inn her;
hvorfor bråker du slik, Tor?
Men da svikter motet ditt
når du skal kjempe mot ulven
og han sluker hele Seiersfar.»
Tor sa:

«Ti du, umandige vesen,
min kraftige hammer,
Mjølner, skal stanse munnen din;
jeg slenger deg opp
og langt mot øst,
siden ser ingen deg.»
Loke sa:

«Om dine østreiser
skal du aldri
fortelle menn,
siden du i tommelen på en vott
krøp sammen, du enslige kjempe,
og da syntes du ikke selv du var Tor.»
Tor sa:

«Ti du, umandige vesen,
min kraftige hammer,
Mjølner, skal stanse munnen din;
med høyre hånd
slår jeg deg med Hrungnes bane,
så hvert bein i deg brekker.»
Loke sa:

«Jeg har tenkt å leve
et langt liv,
selv om du truer meg med hammeren;
harde syntes du
Skrymes remmer var,
og da fikk du ikke tak i nisten,
og sultet gjorde du, frisk og hel.»
Tor sa:

«Ti du, umandige vesen,
min kraftige hammer,
Mjølner, skal stanse munnen din;
Hrungnes bane
skal sende deg til Hel,
ned under dødninggrindene.»
Loke sa:

«Jeg sa til æsene,
jeg sa til æsenes sønner
det mitt sinn drev meg til,
men for deg alene
vil jeg gå ut,
for jeg vet at du slår.

Øl brygget du, Æge,
men du skal aldri
mer holde drikkelag;
over alt du eier,
alt som er her inne,
skal flammene leke,
og brenne deg på ryggen.»
Etter dette gjemte Loke seg i Frånangerfossen i lakseskikkelse. Der fanget æsene ham. Han ble bundet med tarmene til sønnen sin, Våle, mens Narve, sønnen hans, ble til en ulv. Skade tok en giftslange og festet den over ansiktet til Loke. Fra den dryppet det gift. Sigyn, Lokes kone, satt der og holdt et vaskefat under giften. Når vaskefatet var fullt, bar hun giften ut, men imens dryppet giften på Loke. Da rykket han så voldsomt til at hele jorden skalv. Det er det som nå kalles jordskjelv.