Originalteksten til «Heidreks gåter»

"Hafa ek þat vilda,
er ek hafða í gær,
vittu, hvat þat var:
lýða lemill,
orða tefill
ok orða upphefill.
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Fái honum mungát. Þat lemr margra manna vit. Sumir verða margmæltir þar af, en sumum vefst tungubragð."
Gestumblindi mælti:

"Heiman ek fór,
heiman ek för gerðak,
sá ek á veg vega,
vegr var undir
ok vegr yfir
ok vegr á alla vega.
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þar fórtu yfir brú, ok var árvegrinn undir henni, en fuglar flugu yfir höfði þér ok tveim megin þín; þat var þeira vegr; þú sátt lax í ánni, ok var þat hans vegr."
Gestumblindi mælti:

"Hvat er þat drykkja,
er ek drakk í gær,
var-at þat vín né vatn,
mjöðr né mungát
né matar ekki,
þó gekk ek þorstalauss þaðan?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu?"
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þar lagðist þú í forsælu ok kældir varir þínar á dögg. En ef þú ert sá Gestumblindi, sem ek ætlaða, þá ertu vitrari en ek hugða, því at ek hefi spurt orð þín óvitrlig, en gerast nú á leið spaklig."
"Þat er ván, at mik þrjóti brátt," segir Gestumblindi, "en þó vilda ek enn, at þér hlýddið:

Hverr er sá inn hvelli,
er gengr harðar götur
ok hefir hann þær fyrr of farit,
mjök fast kyssir
ok hefir munna tvá
ok á gulli einu gengr?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er gullsmiðs hamarr, sem gull er með slegit. Hann kveðr hátt við, er hann á harðan steðja, ok þat er hans gata."
Gestumblindi mælti:

"Hverr er sá inn mikli,
er ferr mold yfir,
svelgr hann vötn ok veisur,
glygg hann óask,
en guma eigi
ok yrkir á sól til saka?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er myrkvi. Fyrir honum sér eigi sól, en hann hverfr þegar, er vindr kemr, ok megu menn ekki at honum gera; hann drepr skini sólar. En vélasamliga berr þú upp slíkar gátur ok vanmæli, hverr sem þú ert."
Gestumblindi mælti:

"Hverr er sá inn mikli,
er mörgu ræðr
ok horfir til heljar hálfr,
öldum bergr,
en við jörð sakask,
ef hann hefir sér vel traustan vin?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er akkeri með digrum ok sterkum streng. Þat ræðr mörgu skipi. Þat hrífr öðrum fleini í jörð, ok horfir sá til heljar; hann bergr mörgum manni. En mjök undrast ek orðfimi þína ok vitrleik."
Gestumblindi mælti: "Ek em nú ok náliga þrotinn at gátum, en frekr er hverr til fjörsins.

Hverr byggir há fjöll,
hverr fellr í djúpa dali,
hverr andalauss lifir,
hverr æva þegir?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Hrafn byggir jafnan á hám fjöllum, en dögg fellr jafnan í djúpa dali, fiskr lifir andalauss, en þjótandi foss þegir aldrigi."
"Vandast mun nú," segir Gestumblindi, "ok veitk-a ek nú, hvat fyrir verðr.

Hvat er þat undra,
er ek úti sá
fyrir Dellings durum;
höfði sínu
vísar heljar til,
en fótum til sólar snýr?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er laukr. Höfuð hans horfir í jörð, en blöðin í loft."
Gestumblindi mælti:

"Hvat er þat undra,
er ek úti sá
fyrir Dellings durum:
ókyrrir tveir
andalausir
sára lauk suðu?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Smiðbelgir eru þat. Þeir hafa vind, en engan anda."
Gestumblindi mælti:

"Hvat er þat undra,
er ek úti sá
fyrir Dellings durum:
hvítir fljúgendr
hellu ljósta,
en svartir í sand grafask?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Smækkast nú gáturnar, en þat er hagl ok regn, því at hagli lýstr á stræti, en regns dropar sökkva í sand ok sækja í jörð."
Gestumblindi mælti:

"Hvat er þat undra,
er ek úti sá
fyrir Dellings durum:
svartan gölt
ek sá í sauri vaða,
ok reis-at honum burst á baki?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er tordýfill, ok er nú margt til tínt, er tordýflar eru ríkra manna spurningar."
Gestumblindi svarar: "Frest eru böls bezt, en margr maðr vill at meira leita, ok sést því sumum yfir. Sé ek nú ok, at allra útfæra verðr at leita.

Hvat er þat undra,
er ek úti sá
fyrir Dellings durum:
tíu hefr tungur,
tuttugu augu,
fjóra tigu fóta,
ferr hart sú vættr?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þar sáttu sú, ok váru í henni níu grísir." Lét þá konungr drepa súna, ok váru í henni níu grísir, sem Gestumblindi hafði sagt.
Þá mælti konungr: "Eigi veit ek nú, nema vitrir eigi nú hlut í, ok eigi veit ek, hvat manna þú ert."
Gestumblindi svarar: "Slíkr em ek sem þú mátt sjá, ok vilda ek gjarnan þiggja líf mitt ok vera lauss af þessum þrautum."
Konungr svarar: "Upp skaltu bera gátur, þar til er þik þrýtr ella mik at ráða."
Gestumblindi mælti:

"Hvat er þat undra,
er ek úti sá
fyrir Dellings durum:
ofarliga flýgr,
almhljóð gellr,
harðar eru, hilmir?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Ör er þat," segir konungr.
Gestumblindi mælti:

"Hvat er þat undra,
er ek úti sá
fyrir Dellings durum:
fætr hefir átta,
en fjögur augu,
berr þat ofar kné en kvið?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
Konungr mælti: "Er nú bæði, at þú hefir hattin síðan, enda sér þú niðr undan fleira en flestir menn aðrir, er þú hugsar hvert skrípi jarðarinnar. En þat er köngurváfa."
Gestumblindi mælti:

"Hvat er þat undra,
er ek úti sá
fyrir Dellings durum:
lýðum lýsir,
en logi gleypir,
ok keppask um þat vargar ávallt?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er sól. Hon lýsir lönd öll ok skínn yfir alla menn, en Skalli ok Hatti heita vargar, þat eru úlfar, en annarr þeira ferr fyrir, en annarr eftir sólu."
Gestumblindi mælti:

"Hvat er þat undra,
er ek úti sá
fyrir Dellings durum:
horni harðara,
hrafni svartara,
skafti réttara,
skjalli hvítara?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þú sátt hrafntinnu, ok skein á sólar geisli, er lá í einu húsi. Eða kanntu ekki á annan veg gátur upp at bera en hafa it sama upphaf at, þar sem mér virðist þú fróðr maðr?"
Þá mælti Gestumblindi:

"Báru brúðir
bleikhaddaðar,
ambáttir tvær,
öl til skemmu;
var-a þat höndum horfit
né hamri klappat;
þó er fyrir eyjar útan
örðigr, sá er ker gerði.
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat eru æðar tvær, þær er eggjum verpa. Eggin eru eigi ger með hamri eða höndum, en þjónustumeyjar báru ölit í eggskurninni."
Gestumblindi mælti: "Liðar verðr sá at leita, er lítit sax hefir ok mjök er fáfróðr, ok vilda ek enn tala fleira, eða

Hverjar eru þær rýgjar
á reginfjalli,
elr við kván kona,
mær við meyju
mög of getr,
ok eigu-t þær varðir vera?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat eru fjallhvannir tvær saman, ok rennr upp hvannkálfr í millum þeira."
Gestumblindi mælti:

"Hverjar eru þær snótir,
er um sinn dróttin
vápnlausar vega,
inar jörpu hlífa
um alla daga,
en inar fegri frýja?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er hneftafl. Töflur drepast vápnlausar um hnefann, ok fylgja honum inar rauðu."

"Hverjar eru þær leikur,
er líða lönd yfir
at forvitni föður,
hvítan skjöld
þær á vetrum bera,
en svartan um sumar?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Þat eru rjúpur. Þær eru hvítar um vetr, en svartar um sumar."
Gestumblindi mælti:

"Hverjar eru þær snótir,
er ganga syrgjandi
at forvitni föður,
hadda bleika hafa þær
inar hvítföldnu
ok eigu í vindi at vaxa?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat eru bylgjur, er heita Ægismeyjar."
Gestumblindi mælti:

"Hverjar eru þær meyjar,
er ganga margar saman
at forvitni föður,
mörgum hafa manni
þær at meini komit
ok eigu-t þær varðir vera?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
en þetta eru bárur sem áðan."
Gestumblindi mælti:

"Hverjar eru þær brúðir,
er ganga brimserkjum í
ok eigu eftir firði för,
harðan beð hafa þær
inar hvítföldnu
ok leika í logni fátt?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat eru enn Ægis meyjar, ok förlast þér nú mjök framburðurinn, ok muntu nú vilja þola dóm spekinga."
Gestumblindi segir: "Tregr em ek þess, en þó væntir mik, at þar komi nú skjótt.

Fara ek sá
foldar moldbúa,
á sat nár á nái,
blindr reið blindum
brimreiðar til,
jór er andar vanr.
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þar komtu at á einni, ok rak ísjaka eftir ánni, ok lá þar dauðr hestr ok á hestinum einn dauðr ormr, ok bar þar blindr blindan, er þeir váru þrír saman."
Gestumblindi mælti:

"Hvat er þat dýra,
er drepr fé manna
ok er járni kringt útan,
horn hefir átta,
en höfuð ekki
ok rennr, sem renna má?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er húnn í hneftafli; hann heitir sem björn; hann rennr, þegar honum er kastat."
Gestumblindi mælti:

"Hvat er þat dýra,
er Dönum hlífir,
berr blóðugt bak,
en bergr firum,
geirum mætir,
gefr líf sumum,
leggr við lófa
lík sitt gumi?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er skjöldr; hann bergr mörgum; hann berr oft blóðugt bak."
Gestumblindi mælti:

"Mjök varp forðum
nösgás vaxin,
barngjörn sú er bar
bútimbr saman,
hlífðu henni
hálms bitskálmir,
þó lá drykkjar
drynhraun yfir.
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þar lá önd á eggjum millum nautskjálka, er þú hálms bitskálmir kallar, en drynhraun hausinn, en bútimbr hreiðrit."

"Fjórir ganga,
fjórir hanga,
tveir veg vísa,
tveir hundum varða,
einn eftir drallar
ok oftast óhreinn.
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er kýr; hon hefir fjóra fætr ok fjóra spena, tvau horn ok tvau augu, en halinn drallar eftir."
Gestumblindi mælti:

"Hverr er sá inn eini,
er sefr í öskugrúa
ok er af grjóti einu gerr,
föður né móður
á-at sá inn fárgjarni,
þar mun hann sinn aldr ala?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er fólginn eldr á arni, er drepinn er við tinnu."
Gestumblindi mælti:

"Hest sá ek standa,
hýddi meri,
dúði dindil,
drap hlaun und kvið,
ór skal draga
ok gjöfta at góða stund.
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
Þá svarar konungr: "Þessa gátu skulu ráða hirðmenn mínir."
Þeir gátu margs til ok eigi fagrs mjök.
Þá mælti konungr, sem hann sá, at þeir gerðu ekki at: "Hest þann kallar þú línvef, en skeið meri hans, er upp ok ofan skal hrista vefinn."
Gestumblindi mælti:

"Hverir eru þeir þegnar,
er ríða þingi at
ok eru sextán saman,
lýði sína
senda þeir lönd yfir
at byggja bólstaði.
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er tafl Ítreks konungs."
Gestumblindi mælti:

"Sá ek á sumri
sólbjörgum í
verðung vaka
vilgi teita,
drukku jarlar
öl þegjandi,
en æpanda
ölker stóð.
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat er grísa sýr; þá er grísir sjúga hana, þá hrínn hon, er þeir þegja. En eigi veit ek, hverr manna þú ert, er þvílíka hluti gerir svá mjúkliga af litlum efnum." Ok nú biðr konungr í hljóði, at byrgja skal hallardyrnar.
Gestumblindi mælti:

"Meyjar ek sá
moldu líkar,
váru þeim at beðjum björg,
svartar ok sámar
í sólviðri,
en þess at fegri er færa of sér.
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þat eru glæður fölnaðar á arni."
Gestumblindi mælti:

"Sat ek á segli,
sá ek dauða menn
blóðugt hold bera
í börk viðar.
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
"Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Þar saztu á vegg, sáttu val fljúga ok bar æði í klóm sér."
Gestumblindi mælti:

"Hverir eru þeir tveir,
er tíu hafa fætr,
augu þrjú
ok einn hala?
Heiðrekr konungr,
hygg þú at gátu."
Góð er gáta þín,
Gestumblindi,
getit er þeirar:
Margs freistar þú nú, er þú finnr þau rök til framburðar við mik, er forðum váru. Þat er þá er Óðinn reið hestinum Sleipni. Hann hafði átta fætr, en Óðinn tvá, en þeir höfðu þrjú augu, Sleipnir tvau, en Óðinn eitt."
Gestumblindi mælti:

"Segðu þat þá hinzt,
[ef þú, Heiðrekr, ert
hverjum vitrari vísa]:
Hvat mælti Óðinn
í eyra Baldri,
áðr hann var á bál hafðr?"
Konungr svarar:

"Undr ok argskap
ok alla bleyði,
[vænti ek verit hafa,
en orð þau, er mæltir,
einn þú veizt],
ill vættr ok örm."
Konungr brá þá Tyrfingi ok hjó til Gestumblinda, en hann brást í vals líki ok fló út gegnum hallarglugg einn. En sverðit kom á vélit valsins, ok er hann því vélstuttr jafnan síðan, svá sem heiðnir menn trúa. Ok var nú Óðinn honum reiðr orðinn, síðan hann hjó til hans, ok á þeiri nótt var konungr drepinn.

“I would have that
which I had yesterday;
find out what it was:
a crippler of men,
a hinderer of words,
and a starter of words.
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
Give him ale. It cripples many men's wits. Some become talkative from it, while others find their tongues tangled.”
Gestumblindi said:

“From home I went,
from home I made my journey;
I saw ways upon my way:
a way lay beneath,
a way lay above,
and ways on every side.
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
You crossed a bridge, and the river's way lay beneath it, while birds flew above your head and on either side of you; that was their way. You saw a salmon in the river, and that was its way.”
Gestumblindi said:

“What was the drink
I drank yesterday?
It was neither wine nor water,
neither mead nor ale,
nor any food,
yet I left there free of thirst.
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
You lay down in the shade and cooled your lips with dew. But if you are the Gestumblindi I thought you were, you are wiser than I supposed, for I have heard foolish words from you, but now, as we go on, they grow wise.”
“I will likely run out soon,” says Gestumblindi, “but I would still like you to listen:

Who is the shrill one
who walks hard roads
and has travelled them before,
kisses very firmly,
and has two mouths,
and walks on gold alone?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
It is a goldsmith's hammer, with which gold is beaten. It rings loudly when it strikes the hard anvil, and that is its road.”
Gestumblindi said:

“Who is the mighty one
who passes over the earth,
swallows waters and marshes,
fears the storm,
but fears no men,
and brings charges against the sun?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
It is darkness. The sun cannot be seen through it, but it vanishes as soon as the wind comes, and people can do nothing to it; it quenches the sunshine. But you are cunning in posing such riddles and misleading words, whoever you are.”
Gestumblindi said:

“Who is the mighty one
who governs much
and turns halfway toward Hel,
saves men's lives,
but contends with the earth,
if he has a trusty friend?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
It is an anchor with a thick, strong rope. It governs many a ship. It grips the earth with one fluke, and that one points toward Hel; it saves many a man's life. But I marvel greatly at your skill with words and your wisdom.”
Gestumblindi said: “I too have nearly run out of riddles now, but everyone is eager to preserve his life.

Who dwells on high mountains,
who falls into deep valleys,
who lives without breath,
who is never silent?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
The raven always dwells on high mountains, while dew always falls into deep valleys; a fish lives without breath, while a roaring waterfall is never silent.”
“It will grow difficult now,” says Gestumblindi, “and I do not know what will come to mind.

What is that marvel
I saw outside
before Delling's doors?
Its head
points toward Hel,
but it turns its feet toward the sun.
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
It is a leek. Its head points into the earth, but its leaves into the air.”
Gestumblindi said:

“What is that marvel
I saw outside
before Delling's doors:
two restless ones,
without breath,
cooked the leek of wounds?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
They are smith's bellows. They have wind, but no breath.”
Gestumblindi said:

“What is that marvel
I saw outside
before Delling's doors:
white fliers
strike the stone,
but black ones bury themselves in sand?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
The riddles grow smaller now, but it is hail and rain, for hail strikes the street, while raindrops sink into the sand and make their way into the earth.”
Gestumblindi said:

“What is that marvel
I saw outside
before Delling's doors:
a black boar
I saw wading in filth,
yet no bristles rose on its back?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
It is a dung beetle, and many things have now been dragged in, when dung beetles become questions for powerful men.”
Gestumblindi answers: “Delay is best in trouble, but many a man seeks something greater, and so some overlook things. I too see now that every way out must be sought.

What is that marvel
I saw outside
before Delling's doors:
it has ten tongues,
twenty eyes,
forty feet;
that creature moves swiftly?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
You saw a sow, and inside her were nine piglets.” Then the king had the sow killed, and inside her were nine piglets, as Gestumblindi had said.
Then the king said: “For all I know, wise beings may now have a hand in this, and I do not know what sort of man you are.”
Gestumblindi answers: “I am as you can see, and I would gladly be granted my life and be free of these trials.”
The king answers: “You must pose riddles until either you run out or I fail to solve them.”
Gestumblindi said:

“What is that marvel
I saw outside
before Delling's doors:
it flies on high,
the elm-bow's voice rings out;
hard they are, ruler?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
It is an arrow,” says the king.
Gestumblindi said:

“What is that marvel
I saw outside
before Delling's doors:
it has eight feet
and four eyes,
and carries its knees higher than its belly?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
The king said: “You wear your hat low, yet you see more beneath it than most other men, since you give thought to every strange creature on earth. But it is a spider.”
Gestumblindi said:

“What is that marvel
I saw outside
before Delling's doors:
it gives light to people,
but flame swallows it,
and wolves always strive for it?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
It is the sun. It lights every land and shines over all people, but the beasts are called Skalli and Hati; they are wolves, and one goes before the sun and the other behind it.”
Gestumblindi said:

“What is that marvel
I saw outside
before Delling's doors:
harder than horn,
blacker than a raven,
straighter than a shaft,
whiter than an eggshell's membrane?
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
You saw a piece of obsidian lying in a house, and a sunbeam shone upon it. Or can you find no other way of posing riddles than to give them the same beginning, though you seem to me a learned man?”
Then Gestumblindi said:

“Pale-haired women,
two serving maids,
carried
ale to the chamber;
it was neither shaped by hands
nor hammered with a hammer;
yet out beyond the islands
is the vigorous one who made the vessel.
King Heidrek,
ponder the riddle.”
“Good is your riddle,
Gestumblindi;
it has been solved:
They are two female eiders laying eggs. Eggs are made neither with a hammer nor with hands, but serving maids carried the ale in the eggshell.”
Gestumblindi said: “He who has a small knife and little knowledge must look for a joint, and I would still like to say more, or

Who are those women
on the mighty mountain?
Woman bears a child with wife,
maiden with maiden
begets a son,
yet these women have no husbands?
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
Those are two mountain angelicas together, and a young angelica shoot springs up between them."
Gestumblindi said:

"Who are those women
who around their lord
fight without weapons?
The brown ones shield him
throughout every day,
but the fairer ones revile him.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
That is hnefatafl. The pieces strike one another down without weapons around the king-piece, and the red ones follow him."

"Who are those maidens
who travel over lands,
rousing their father's curiosity?
A white shield
they bear in winter,
but a black one in summer.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Those are ptarmigans. They are white in winter but black in summer."
Gestumblindi said:

"Who are those women
who go mourning,
rousing their father's curiosity?
They have pale hair,
those white-hooded ones,
and must grow in the wind.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
Those are waves, which are called Aegir's maidens."
Gestumblindi said:

"Who are those maidens
who go in great numbers together,
rousing their father's curiosity?
To many a man
they have brought harm,
yet these women have no husbands.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
But these are waves, as before."
Gestumblindi said:

"Who are those brides
who walk in shirts of surf
and journey along the fjord?
They have a hard bed,
those white-hooded ones,
and play little in calm weather.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
Those are Aegir's maidens again. Your invention is failing you badly now, and you must now be willing to submit to the judgment of wise men."
Gestumblindi said: "I am reluctant to do that, but I expect it will soon come to that now.

I saw the earth's
soil-dweller travelling;
a corpse sat upon a corpse.
The blind rode the blind
to ride the surf,
a horse bereft of breath.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
You came to a river, and an ice floe was drifting down it. A dead horse lay on it, and on the horse lay a dead snake. There the blind bore the blind, all three together."
Gestumblindi said:

"What beast is that
which destroys men's wealth
and is ringed with iron outside?
It has eight horns
but no head,
and runs as well as it can.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
That is a die in hnefatafl; it has the same name as a bear. It runs whenever it is thrown."
Gestumblindi said:

"What beast is that
which shields the Danes,
bears a bloody back,
yet saves men,
meets spears,
gives life to some,
and against his palm
a man lays its body?
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
That is a shield; it saves many men and often bears a bloody back."
Gestumblindi said:

"Many eggs once were laid
by a full-grown nose-goose;
eager for offspring, she gathered
building-timbers together.
She was sheltered
by straw's biting swords,
yet drink's bellowing
rock lay above her.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
A duck lay there on her eggs between an ox's jawbones, which you call straw's biting swords; by the bellowing rock you mean the skull, and by the building-timbers the nest."

"Four walk,
four hang,
two show the way,
two ward off dogs,
one trails behind,
and is usually dirty.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
That is a cow; she has four feet and four teats, two horns and two eyes, while her tail trails behind."
Gestumblindi said:

"Who is that solitary one
who sleeps in a heap of ashes
and is made from stone alone?
Neither father nor mother
has that mischief-maker;
will he spend his life there?
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
That is a fire banked on the hearth, struck from flint."
Gestumblindi said:

"I saw a stallion standing,
flogging a mare,
wagging his dangling tail,
thrusting his rump beneath her belly;
it must be drawn out
and worked for a good while.
King Heidrek,
ponder the riddle."
Then the king answered: "My retainers shall solve this riddle."
They made many guesses, and few were very decent.
Then the king said, when he saw that they were making no progress: "The horse you speak of is a linen loom, and its mare is the reed, which must shake the woven cloth up and down."
Gestumblindi said:

"Who are those thanes
who ride to the assembly,
sixteen together?
Their people
they send across lands
to settle homesteads.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
That is King Itrek's board game."
Gestumblindi said:

"I saw in summer,
among sunny crags,
a company keeping watch,
far from cheerful.
The earls drank
ale in silence,
but screaming
the ale-vessel stood.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
That is a sow with piglets. When the piglets suckle her, she squeals while they are silent. But I do not know what sort of man you are, who fashions such things so smoothly from so little material." And now the king quietly ordered the hall doors to be barred.
Gestumblindi said:

"I saw maidens
who looked like earth;
rocks were their beds.
Black and dusky
in sunny weather,
but fairer when they shed their clothes.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
Those are embers grown pale on the hearth."
Gestumblindi said:

"I sat on a sail;
I saw dead men
carrying bloody flesh
in the bark of a tree.
King Heidrek,
ponder the riddle."
"Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
You were sitting on a wall and saw a falcon flying, carrying an eider in its claws."
Gestumblindi said:

"Who are those two
who have ten feet,
three eyes
and one tail?
King Heidrek,
ponder the riddle."
Your riddle is good,
Gestumblindi;
it has been solved:
You are trying many things now, finding events from long ago to put before me. That is when Odin rode the horse Sleipnir. He had eight feet and Odin two, and they had three eyes: Sleipnir two and Odin one."
Gestumblindi said:

"Tell me this last, then,
[if you, Heidrek, are
wiser than every ruler]:
What did Odin say
in Baldr's ear
before he was laid on the pyre?"
The king answered:

"Shameful things and perversion
and every kind of cowardice,
[I expect it was,
but the words you spoke,
you alone know],
you evil, wretched being."
Then the king drew Tyrfing and struck at Gestumblindi, but he changed into a falcon's shape and flew out through a window of the hall. The sword struck the falcon's tail, and that is why it has always had a short tail ever since, as heathen people believe. Odin had now become angry with him because he had struck at him, and that night the king was killed.

«Jeg ville gjerne ha det
som jeg hadde i går;
vit hva det var:
menneskers svekker,
ordenes hindrer
og ordenes vekker.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Gi ham øl. Det svekker vettet hos mange mennesker. Noen blir snakkesalige av det, mens tungen slår knute på seg hos andre.»
Gestumblinde sa:

«Hjemmefra dro jeg,
hjemmefra la jeg i vei,
jeg så en vei over veier;
en vei var under
og en vei over
og en vei til alle kanter.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Der gikk du over en bro, og elvens vei gikk under den, mens fugler fløy over hodet ditt og på begge sider av deg; det var deres vei. Du så en laks i elven, og det var dens vei.»
Gestumblinde sa:

«Hva er det for en drikk
som jeg drakk i går?
Det var verken vin eller vann,
mjød eller øl
eller noen slags mat,
likevel gikk jeg utørst derfra.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Der la du deg i skyggen og kjølte leppene dine med dugg. Men er du den Gestumblinde som jeg trodde, er du klokere enn jeg tenkte, for jeg har hørt ukloke ord fra deg, men nå blir de visere etter hvert.»
«Det er nok å vente at jeg snart slipper opp,» sier Gestumblinde, «men likevel ville jeg gjerne at dere hørte på enda en:

Hvem er den høyrøstede
som går harde veier
og har gått dem før,
kysser svært hardt
og har to munner
og går på gull alene?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er gullsmedens hammer, som gullet blir slått med. Den klinger høyt når den treffer den harde ambolten, og det er dens vei.»
Gestumblinde sa:

«Hvem er den veldige
som farer over jorden,
sluker vann og tjern,
frykter storm,
men ikke mennesker
og går til angrep på solen?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er tåken. For den ser man ikke solen, men den forsvinner straks vinden kommer, og menneskene kan ikke gjøre den noe; den slokker solens skinn. Men listig legger du frem slike gåter og vrange ord, hvem du enn er.»
Gestumblinde sa:

«Hvem er den veldige
som råder over mye
og vender halvveis mot Hel,
berger mennesker,
men strides med jorden
hvis han har en riktig trofast venn?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er et anker med et tykt og sterkt tau. Det råder over mangt et skip. Det griper ned i jorden med den ene fliken, og den vender mot Hel; det berger mangt et menneske. Men jeg undrer meg stort over din ordkunst og klokskap.»
Gestumblinde sa: «Nå har også jeg nesten sluppet opp for gåter, men alle kjemper ivrig for livet.

Hvem bor på høye fjell,
hvem faller i dype daler,
hvem lever uten ånde,
hvem tier aldri?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Kråken bor alltid på høye fjell, mens duggen alltid faller i dype daler; fisken lever uten ånde, men en brusende foss tier aldri.»
«Nå blir det nok vanskeligere,» sier Gestumblinde, «og jeg vet ikke hva jeg nå skal finne på.

Hva er det for et under
som jeg så ute
foran Dellings dører?
Med hodet
peker det mot Hel,
men føttene vender det mot solen.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er en løk. Hodet vender mot jorden, men bladene opp i luften.»
Gestumblinde sa:

«Hva er det for et under
som jeg så ute
foran Dellings dører:
to urolige,
uten ånde,
kokte sårenes løk?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er smiebelger. De har vind, men ingen ånde.»
Gestumblinde sa:

«Hva er det for et under
som jeg så ute
foran Dellings dører:
hvite flygere
slår mot steinhellen,
mens svarte graver seg ned i sand?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Nå blir gåtene mindre, men det er hagl og regn, for haglet slår mot gaten, mens regndråpene synker i sanden og trenger ned i jorden.»
Gestumblinde sa:

«Hva er det for et under
som jeg så ute
foran Dellings dører:
en svart galt
så jeg vasse i søle,
og ingen bust reiste seg på ryggen hans?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er en tordivel, og nå er mye trukket frem når tordivler blir spørsmål for mektige menn.»
Gestumblinde svarer: «Utsettelse er best når ulykken truer, men mang en mann vil lete etter det større, og derfor overser noen det som ligger nær. Nå ser også jeg at alle utveier må prøves.

Hva er det for et under
som jeg så ute
foran Dellings dører:
ti tunger har det,
tjue øyne,
førti føtter;
fort farer det vesenet.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Der så du en sugge, og i henne var det ni grisunger.» Da lot kongen suggen drepe, og i henne var det ni grisunger, slik Gestumblinde hadde sagt.
Da sa kongen: «Nå vet jeg ikke annet enn at vise makter må ha en hånd med i dette, og jeg vet ikke hva slags mann du er.»
Gestumblinde svarer: «Jeg er slik du kan se meg, og jeg ville gjerne få beholde livet og bli fri fra disse prøvelsene.»
Kongen svarer: «Du skal legge frem gåter til du slipper opp, eller jeg ikke lenger kan løse dem.»
Gestumblinde sa:

«Hva er det for et under
som jeg så ute
foran Dellings dører:
høyt flyr det,
buens klang gjaller,
harde er de, konge?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er en pil,» sier kongen.
Gestumblinde sa:

«Hva er det for et under
som jeg så ute
foran Dellings dører:
åtte føtter har det,
men fire øyne,
og knærne bærer det høyere enn buken?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
Kongen sa: «Nå er det både slik at du har hatten trukket langt ned, og at du ser mer under den enn de fleste andre menn, når du tenker på hvert kryp på jorden. Men det er en edderkopp.»
Gestumblinde sa:

«Hva er det for et under
som jeg så ute
foran Dellings dører:
det lyser for folk,
men flammen sluker det,
og ulver kappes alltid om det?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er solen. Den lyser over alle land og skinner over alle mennesker, men Skoll og Hate heter vargene, det er ulver, og den ene løper foran solen, den andre etter.»
Gestumblinde sa:

«Hva er det for et under
som jeg så ute
foran Dellings dører:
hardere enn horn,
svartere enn en kråke,
rettere enn et skaft,
hvitere enn eggehvite?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Du så et stykke obsidian som lå i et hus, og en solstråle skinte på det. Eller kan du ikke legge frem gåter på annen måte enn med den samme begynnelsen, enda jeg synes du er en kunnskapsrik mann?»
Da sa Gestumblinde:

«Kvinner bar,
med blekt hår,
to trellkvinner,
øl til stuen;
det var ikke formet med hender
eller banket med hammer;
likevel er han ute ved øyene
virksom, han som laget karet.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er to ærfuglhunner som legger egg. Eggene er ikke laget med hammer eller hender, men tjenestejentene bar ølet i eggeskallene.»
Gestumblinde sa: «Den må lete etter leddet som har en liten kniv og vet svært lite, og jeg ville gjerne si enda mer, eller

Hvilke kvinner er det
på det veldige fjellet,
der kone avler med kone,
møy med møy
en sønn får,
og de har ingen ektemenn?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er to fjellkvanner som står sammen, og et kvanneskudd vokser opp mellom dem.»
Gestumblinde sa:

«Hvilke kvinner er det
som omkring sin herre
kjemper uten våpen,
de brune verner ham
alle dager,
mens de vakrere utfordrer ham?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er hnefatafl. Brikkene dreper hverandre uten våpen omkring kongen, og de røde følger ham.»

«Hvilke venninner er det
som farer over land
til farens undring,
et hvitt skjold
bærer de om vinteren,
men et svart om sommeren?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«Det er ryper. De er hvite om vinteren, men svarte om sommeren.»
Gestumblinde sa:

«Hvilke kvinner er det
som går sørgende
til farens undring,
blekt hår har de,
de med hvite hodelin,
og i vinden skal de vokse?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er bølger, som kalles Æges døtre.»
Gestumblinde sa:

«Hvilke møyer er det
som går mange sammen
til farens undring,
mang en mann
har de voldt skade,
og de har ingen ektemenn?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Men dette er bølger som før.»
Gestumblinde sa:

«Hvilke bruder er det
som går i brenningsserker
og ferdes langs fjordene,
en hard seng har de,
de med hvite hodelin,
og leker lite i vindstille?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er enda en gang Æges døtre, og nå går det sterkt tilbake med gåtene dine. Du vil vel nå underkaste deg de vises dom.»
Gestumblinde sier: «Det gjør jeg nødig, men jeg venter likevel at det snart kommer så langt.

Jeg så jordens
moldboer fare,
et lik satt på et lik,
en blind red en blind
ut på bølgeferd,
hesten manglet ånde.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Du kom til en elv, og et isflak drev nedover elven. Der lå det en død hest, og på hesten en død orm. Der bar en blind en blind, og de var tre sammen.»
Gestumblinde sa:

«Hva er det for et dyr
som dreper folks buskap
og er omgitt av jern,
åtte horn har det,
men ikke noe hode,
og løper så fort det kan?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er en terning i hnefatafl; den kalles húnn, som også betyr bjørn; den løper når den blir kastet.»
Gestumblinde sa:

«Hva er det for et dyr
som verner danene,
bærer blodig rygg,
men berger menn,
møter spyd,
gir noen livet,
mot håndflaten legger
mannen dets kropp?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er et skjold; det berger mange; det bærer ofte blodig rygg.»
Gestumblinde sa:

«Mange egg la fordum
en fullvoksen nesegås,
barnelysten var hun som bar
byggtømmer sammen,
henne vernet
halmens bitende sverd,
men over henne lå
drikkens drønnende berghule.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Der lå en and på egg mellom kjevebeina til en okse, som du kaller halmens bitende sverd, mens du kaller skallen drønnende berghule og reiret byggtømmer.»

«Fire går,
fire henger,
to viser vei,
to verger mot hunder,
én dingler etter
og er oftest skitten.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er en ku; hun har fire føtter og fire spener, to horn og to øyne, mens halen dingler etter.»
Gestumblinde sa:

«Hvem er den enslige
som sover i askehaugen
og er skapt av stein alene,
verken far eller mor
har den skadeglade,
der skal han leve sitt liv?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er ild som ligger skjult på ildstedet, og som er slått med flint.»
Gestumblinde sa:

«En hingst så jeg stå,
den pisket en hoppe,
viftet med halen,
slo hoften inn under buken,
ut skal det trekkes
og stelles med en god stund.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
Da svarer kongen: «Denne gåten skal hirdmennene mine løse.»
De gjettet på mangt, og ikke særlig sømmelig var det.
Da kongen så at de ikke kom noen vei, sa han: «Den hingsten kaller du linveven, og vevskjeen hoppen hans, som skal riste veven opp og ned.»
Gestumblinde sa:

«Hvem er de mennene
som rir til tinget
og er seksten sammen,
sine folk
sender de over land
for å bosette seg på gårder.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er kong Itreks brettspill.»
Gestumblinde sa:

«Om sommeren så jeg
i solvarme berg
en flokk våke,
slett ikke munter,
jarlene drakk
øl i taushet,
mens skrikende
ølkaret sto.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er en sugge med grisunger; når grisungene dier henne, hyler hun, mens de tier. Men jeg vet ikke hva slags mann du er, som former slike ting så smidig av så lite stoff.» Og nå gir kongen i stillhet beskjed om at dørene til hallen skal stenges.
Gestumblinde sa:

«Møyer så jeg,
som lignet mold,
berg var sengene deres,
svarte og mørke
i solskinn,
men desto vakrere når de rører seg.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Det er glør som har bleknet på ildstedet.»
Gestumblinde sa:

«Jeg satt på et seil,
så døde menn
bære blodig kjøtt
i barken på et tre.
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Du satt på en vegg og så en falk fly; den bar en ærfugl i klørne.»
Gestumblinde sa:

«Hvem er de to
som har ti føtter,
tre øyne
og én hale?
Kong Heidrek,
tenk over gåten.»
«God er gåten din,
Gestumblinde,
den er løst:
Du prøver nå mangt, når du finner frem slike hendelser fra fordums tid å legge frem for meg. Det var da Odin red på hesten Sleipner. Han hadde åtte føtter, men Odin to, og de hadde tre øyne, Sleipner to, men Odin ett.»
Gestumblinde sa:

«Si da dette til sist,
[om du, Heidrek, er
visere enn hver en fyrste]:
Hva sa Odin
i Balders øre
før han ble lagt på bålet?»
Kongen svarer:

«Uhyrligheter og perversitet
og all feighet
[venter jeg det har vært,
men ordene du sa,
kjenner du alene],
du onde og usle vette.»
Kongen trakk da Tyrving og hogg etter Gestumblinde, men han tok en falks skikkelse og fløy ut gjennom et vindu i hallen. Sverdet traff falkens hale, og derfor har den alltid hatt kort hale siden, slik hedenske mennesker tror. Nå var Odin blitt vred på ham fordi han hadde hogd etter ham, og den natten ble kongen drept.