Originalteksten til «Drapet på Nivlungene»
Dráp Niflunga
Her kan du lese kildeteksten i original og oversettelse. Velg tekst med knappene øverst – valget huskes på alle kildesidene.
Norrøn tekst med normalisert rettskrivning etter Guðni Jónssons utgave.
Gunnarr ok Högni tóku þá gullit allt, Fáfnis arf. Ófriðr var þá í milli Gjúkunga ok Atla. Kenndi hann Gjúkungum völd um andlát Brynhildar. Þat var til sætta, at þeir skyldu gifta hánum Guðrúnu, ok gáfu henni óminnisveig at drekka, áðr hon játti at giftast Atla. Synir Atla váru þeir Erpr ok Eitill, en Svanhildr var Sigurðar dóttir ok Guðrúnar. Atli konungr bauð heim Gunnari ok Högna ok sendi Vinga eða Knéfröð. Guðrún vissi vélar ok sendi með rúnum orð, at þeir skyldu eigi koma, ok til jartegna sendi hon Högna hringinn Andvaranaut ok knýtti í vargshár. Gunnarr hafði beðit Oddrúnar, systur Atla, ok gat eigi. Þá fekk hann Glaumvarar, en Högni átti Kostberu. Þeira synir váru þeir Sólarr ok Snævarr ok Gjúki. En er Gjúkungar kómu til Atla, þá bað Guðrún sonu sína, at þeir bæði Gjúkungum lífs, en þeir vildu eigi. Hjarta var skorit ór Högna, en Gunnarr settr í ormgarð. Hann sló hörpu ok svæfði ormana, en naðra stakk hann til lifrar.
Engelsk oversettelse av Henry Adams Bellows (1923), fri for opphavsrett. Strofenumrene kan avvike fra originalen.
Gunnar and Hogni then took all the gold that Fafnir had had. There was strife between the Gjukungs and Atli, for he held the Gjukungs guilty of Brynhild's death. It was agreed that they should give him Guthrun as wife, and they gave her a draught of forgetfulness to drink before she would consent to be wedded to Atli. The sons of Atli were Erp and Eitil, and Svanhild was the daughter of Sigurth and Guthrun. King Atli invited Gunnar and Hogni to come to him, and sent as messenger Vingi or Knefröth. Guthrun was aware of treachery, and sent with him a message in runes that they should not come, and as a token she sent to Hogni the ring Andvaranaut and tied a wolf's hair in it. Gunnar had sought Oddrun, Atli's sister, for his wife, but had her not; then he married Glaumvor, and Hogni's wife was Kostbera; their sons were Solar and Snævar and Gjuki. And when the Gjukungs came to Atli, then Guthrun besought her sons to plead for the lives of both the Gjukungs, but they would not do it. Hogni's heart was cut out, and Gunnar was cast into the serpent's den. He smote on the harp and put the serpents to sleep, but an adder stung him in the liver.
Oversatt til bokmål fra norrønt ved hjelp av KI, med støtte i den engelske oversettelsen.
Gunnar og Hogne tok da alt gullet, arven etter Fåvne. Det var da ufred mellom Gjukungene og Atle. Han gav Gjukungene skylden for Brynhilds død. Som forlik skulle de gi ham Gudrun til ekte, og de gav henne en glemselsdrikk før hun samtykket i å gifte seg med Atle. Atles sønner var Erp og Eitil, mens Svanhild var datter av Sigurd og Gudrun. Kong Atle bød Gunnar og Hogne hjem til seg og sendte Vinge eller Knefrød. Gudrun kjente til sviket og sendte bud med runer om at de ikke skulle komme, og som tegn sendte hun Hogne ringen Andvarenaut og knyttet ulvehår i den. Gunnar hadde fridd til Oddrun, Atles søster, men fikk henne ikke. Da giftet han seg med Glaumvor, mens Hogne var gift med Kostbera. Sønnene deres var Solar, Snævar og Gjuke. Da Gjukungene kom til Atle, bad Gudrun sønnene sine om å be for Gjukungenes liv, men de ville ikke. Hjertet ble skåret ut av Hogne, og Gunnar ble satt i en ormegård. Han spilte harpe og dysset ormene i søvn, men en huggorm stakk ham i leveren.