Originalteksten til «Balders drømmer»

Senn váru æsir
allir á þingi
ok ásynjur
allar á máli,
ok um þat réðu
ríkir tívar,
hví væri Baldri
ballir draumar.

Upp reis Óðinn,
alda gautr,
ok hann á Sleipni
söðul of lagði;
reið hann niðr þaðan
niflheljar til;
mætti hann hvelpi,
þeim er ór helju kom.

Sá var blóðugr
um brjóst framan
ok galdrs föður
gól of lengi;
fram reið Óðinn,
foldvegr dunði;
hann kom at hávu
Heljar ranni.

Þá reið Óðinn
fyrir austan dyrr,
þar er hann vissi
völu leiði;
nam hann vittugri
valgaldr kveða,
unz nauðig reis,
nás orð of kvað:

"Hvat er manna þat
mér ókunnra,
er mér hefir aukit
erfitt sinni?
Var ek snivin snævi
ok slegin regni
ok drifin döggu,
dauð var ek lengi."
Óðinn kvað:

"Vegtamr ek heiti,
sonr em ek Valtams;
segðu mér ór helju,
ek mun ór heimi:
Hveim eru bekkir
baugum sánir,
flet fagrlig
flóuð gulli?"
Völva kvað:

"Hér stendr Baldri
of brugginn mjöðr,
skírar veigar,
liggr skjöldr yfir,
en ásmegir
í ofvæni;
nauðug sagðak,
nú mun ek þegja."
Óðinn kvað:

"Þegj-at-tu, völva,
þik vil ek fregna,
unz alkunna,
vil ek enn vita:
Hverr mun Baldri
at bana verða
ok Óðins son
aldri ræna?"
Völva kvað:

"Höðr berr hávan
hróðrbaðm þinig,
hann mun Baldri
at bana verða
ok Óðins son
aldri ræna;
nauðug sagðak,
nú mun ek þegja."
Óðinn kvað:

"Þegj-at-tu, völva,
þik vil ek fregna,
unz alkunna,
vil ek enn vita:
Hverr mun heift Heði
hefnt of vinna
eða Baldrs bana
á bál vega?"
Völva kvað:

Rindr berr Vála
í vestrsölum,
sá mun Óðins sonr
einnættr vega:
hönd of þvær
né höfuð kembir,
áðr á bál of berr
Baldrs andskota;
nauðug sagðak,
nú mun ek þegja."
Óðinn kvað:

"Þegj-at-tu, völva,
þik vil ek fregna,
unz alkunna,
vil ek enn vita:
Hverjar ro þær meyjar,
er at muni gráta
ok á himin verpa
halsa skautum?"
Völva kvað:

"Ert-at-tu Vegtamr,
sem ek hugða,
heldr ertu Óðinn,
aldinn gautr."
Óðinn kvað:
"Ert-at-tu völva
né vís kona,
heldr ertu þriggja
þursa móðir."
Völva kvað:

"Heim ríð þú, Óðinn,
ok ver hróðigr,
svá komir manna
meir aftr á vit,
er lauss Loki
líðr ór böndum
ok ragna rök
rjúfendr koma."

Once were the gods together met,
And the goddesses came and council held, And the far-famed ones the truth would find,
Why baleful dreams to Baldr had come.

Then Othin rose, the enchanter old,
And the saddle he laid on Sleipnir's back;
Thence rode he down to Niflhel deep,
And the hound he met that came from hell.

Bloody he was on his breast before,
At the father of magic he howled from afar;
Forward rode Othin, the earth resounded
Till the house so high of Hel he reached.

Then Othin rode to the eastern door,
There, he knew well, was the wise-woman's grave;
Magic he spoke and mighty charms,
Till spell-bound she rose, and in death she spoke:

"What is the man, to me unknown,
That has made me travel the troublous road?
I was snowed on with snow, and smitten with rain,
And drenched with dew; long was I dead."

Othin spake: 6.
"Vegtam my name, I am Valtam's son;
Speak thou of hell, for of heaven I know:
For whom are the benches bright with rings,
And the platforms gay bedecked with gold?"

The Wise-Woman spake: 7.
"Here for Baldr the mead is brewed,
The shining drink, and a shield lies o'er it;
But their hope is gone from the mighty gods.
Unwilling I spake, and now would be still."

Othin spake: 8.
"Wise-woman, cease not! I seek from thee
All to know that I fain would ask:
Who shall the bane of Baldr become,
And steal the life from Othin's son?"

The Wise-Woman spake: 9.
"Hoth thither bears the far-famed branch,
He shall the bane of Baldr become,
And steal the life from Othin's son.
Unwilling I spake, and now would be still."

Othin spake: 10.
"Wise-woman, cease not! I seek from thee
All to know that I fain would ask:
Who shall vengeance win for the evil work,
Or bring to the flames the slayer of Baldr?"

The Wise-Woman spake: 11.
"Rind bears Vali in Vestrsalir,
And one night old fights Othin's son; His hands he shall wash not, his hair he shall comb not,
Till the slayer of Baldr he brings to the flames.
Unwilling I spake, and now would be still."

Othin spake: 12.
"Wise-woman, cease not! I seek from thee
All to know that I fain would ask:
What maidens are they who then shall weep,
And toss to the sky the yards of the sails?"

The Wise-Woman spake: 13.
"Vegtam thou art not, as erstwhile I thought;
Othin thou art, the enchanter old."
Othin spake:
"No wise-woman art thou, nor wisdom hast;
Of giants three the mother art thou."

The Wise-Woman spake: 14.
"Home ride, Othin, be ever proud;
For no one of men shall seek me more Till Loki wanders loose from his bonds,
And to the last strife the destroyers come."

Samlet var åsene
alle på tinget
og åsynjene
alle til råd,
og om dette rådslo
de mektige gudene:
hvorfor Balder hadde
ille drømmer.

Opp reiste Odin seg,
menneskenes skaper,
og på Sleipner
la han salen;
han red ned derfra
til Nivlhel;
han møtte en hund
som kom fra Hel.

Den var blodig
foran på brystet
og mot galderens far
ulte den lenge;
videre red Odin,
jordveien dundret;
han kom til Hels
høye hall.

Da red Odin
øst for døren,
der han visste
at volvens grav lå;
han begynte å synge
dødsgalder for trollkvinnen,
til hun motvillig reiste seg
og talte med likets røst:

«Hvem er denne mannen,
som jeg ikke kjenner,
som har pålagt meg
en møysommelig ferd?
Jeg var dekket av snø
og pisket av regn
og stenket med dugg,
lenge var jeg død.»
Odin sa:

«Vegtam heter jeg,
jeg er Valtams sønn;
fortell meg fra Hel,
jeg skal fortelle fra verden:
For hvem er benkene
strødd med ringer,
de fagre setene
overøst med gull?»
Volven sa:

«Her står mjød
brygget til Balder,
den klare drikken,
et skjold ligger over,
men åsenes sønner
er fulle av uro;
motvillig talte jeg,
nå vil jeg tie.»
Odin sa:

«Ti ikke, volve,
jeg vil spørre deg,
til jeg vet alt,
vil jeg vite mer:
Hvem skal bli
Balders bane
og røve livet
fra Odins sønn?»
Volven sa:

«Hod bærer den høye,
navngjetne grenen dit,
han skal bli
Balders bane
og røve livet
fra Odins sønn;
motvillig talte jeg,
nå vil jeg tie.»
Odin sa:

«Ti ikke, volve,
jeg vil spørre deg,
til jeg vet alt,
vil jeg vite mer:
Hvem skal hevne
udåden på Hod
eller felle Balders bane
og sende ham på bålet?»
Volven sa:

«Rind føder Våle
i salene i vest,
den sønnen til Odin skal drepe
bare én natt gammel:
Han vasker ikke hånden
og kjemmer ikke håret
før han bærer
Balders fiende på bålet;
motvillig talte jeg,
nå vil jeg tie.»
Odin sa:

«Ti ikke, volve,
jeg vil spørre deg,
til jeg vet alt,
vil jeg vite mer:
Hvem er de møyene
som gråter av lengsel
og kaster mot himmelen
halsdukenes fliker?»
Volven sa:

«Du er ikke Vegtam,
slik jeg trodde,
men du er Odin,
den gamle Gaut.»
Odin sa:
«Du er ingen volve
og ingen vis kvinne,
men du er mor
til tre tusser.»
Volven sa:

«Ri hjem, Odin,
og vær stolt;
slik skal du først
søke meg igjen
når Loke slipper fri
og går ut av lenkene,
og ved gudenes undergang
ødeleggerne kommer.»