Originalteksten til «Allvismål»

"Bekki breiða,
nú skal brúðr með mér
heim í sinni snúask;
hratat um mægi
mun hverjum þykkja,
heima skal-at hvíld nema."
Þórr kvað:

"Hvat er þat fira?
Hví ertu svá fölr um nasar?
Vartu í nótt með ná?
Þursa líki
þykki mér á þér vera;
ert-at-tu til brúðar borinn."
Alvíss kvað:

"Alvíss ek heiti,
bý ek fyr jörð neðan,
á ek undir steini stað;
vagna vers
ek em á vit kominn;
bregði engi föstu heiti fira."
Þórr kvað:

"Ek mun bregða
því at ek brúðar á
flest of ráð sem faðir;
vark-a ek heima,
þá er þér heitit var,
at sá einn, er gjöf er, með goðum."
Alvíss kvað:

"Hvat er þat rekka,
er í ráðum telsk
fljóðs ins fagrglóa?
Fjarrafleina
þik munu fáir kunna;
hverr hefr þik baugum borit?"
Þórr kvað:

"Vingþórr ek heiti,
ek hef víða ratat,
sonr em ek Síðgrana;
at ósátt minni skal-at-tu
þat it unga man hafa
ok þat gjaforð geta."
Alvíss kvað:

"Sáttir þínar
er ek vil snemma hafa
ok þat gjaforð geta;
eiga vilja
heldr en án vera
þat it mjallhvíta man."
Þórr kvað:

"Meyjar ástum
mun-a þér verða,
vísi gestr, of varit,
ef þú ór heimi kannt
hverjum at segja
allt þat, er ek vil vita."

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hvé sú jörð heitir,
er liggr fyr alda sonum
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Jörð heitir með mönnum,
en með ásum fold,
kalla vega vanir,
ígræn jötnar,
alfar gróandi,
kalla aur uppregin."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hvé sá himinn heitir,
erakendi,
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Himinn heitir með mönnum,
en hlýrnir með goðum,
kalla vindófni vanir,
uppheim jötnar,
alfar fagraræfr,
dvergar drjúpansal."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Avlíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hversu máni heitir,
sá er menn séa,
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Máni heitir með mönnum,
en mylinn með goðum,
kalla hverfanda hvél helju í,
skyndi jötnar,
en skin dvergar,
kalla alfar ártala."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hvé sú sól heitir,
er séa alda synir,
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Sól heitir með mönnum,
en sunna með goðum,
kalla dvergar Dvalins leika,
eygló jötnar,
alfar fagrahvél,
alskír ása synir."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hvé þau ský heita,
er skúrum blandask,
heimi hverjum í?
Alvíss kvað:

"Ský heita með mönnum,
en skúrván með goðum,
kalla vindflot vanir,
úrván jötnar,
alfar veðrmegin,
kalla í helju hjalm huliðs."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hvé sá vindr heitir,
er víðast ferr,
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Vindr heitir með mönnum,
en váfuðr með goðum,
kalla gneggjuð ginnregin,
æpi jötnar,
alfar dynfara,
kalla í helju hviðuð."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hvé þat logn heitir,
er liggja skal,
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Logn heitir með mönnum,
en lægi með goðum,
kalla vindlot vanir,
ofhlý jötnar,
alfar dagsefa,
kalla dvergar dags veru."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hvé sá marr heitir,
er menn róa,
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Sær heitir með mönnum,
en sílægja með goðum,
kalla vág vanir,
álheim jötnar,
alfar lagastaf,
kalla dvergar djúpan mar."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hvé sá eldr heitir,
er brennr fyr alda sonum,
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Eldr heitir með mönnum,
en með ásum funi,
kalla vág vanir,
frekan jötnar,
en forbrenni dvergar,
kalla í helju hröðuð."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hvé viðr heitir,
er vex fyr alda sonum,
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Viðr heitir með mönnum,
en vallarfax með goðum,
kalla hlíðþang halir,
eldi jötnar
alfar fagrlima,
kalla vönd vanir."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr,at vitir,
hvé sú nótt heitir,
in Nörvi kennda,
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Nótt heitir með mönnum,
en njól með goðum,
kalla grímu ginnregin,
óljós jötnar,
alfar svefngaman,
kalla dvergar draumnjörun."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hvé þat sáð heitir,
er sá alda synir,
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Bygg heitir með mönnum,
en barr með goðum,
kalla vöxt vanir,
æti jötnar,
alfar lagastaf,
kalla í helju hnipin."
Þórr kvað:

"Segðu mér þat, Alvíss,
- öll of rök fira
vörumk, dvergr, at vitir -:
hvé þat öl heitir,
er drekka alda synir,
heimi hverjum í?"
Alvíss kvað:

"Öl heitir með mönnum,
en með ásum bjórr,
kalla veig vanir,
hreinalög jötnar,
en í helju mjöð,
kalla sumbl Suttungs synir."
Þórr kvað:

"Í einu brjósti
ek sák aldrigi
fleiri forna stafi;
miklum tálum
kveð ek tældan þik:
Uppi ertu, dvergr, of dagaðr,
nú skínn sól í sali."

Alvis spake: 1.
"Now shall the bride my benches adorn,
And homeward haste forthwith;
Eager for wedlock to all shall I seem,
Nor at home shall they rob me of rest."

Thor spake: 2.
"What, pray, art thou? Why so pale round the nose?
By the dead hast thou lain of late?
To a giant like dost thou look, methinks;
Thou wast not born for the bride."

Alvis spake: 3.
"Alvis am I, and under the earth
My home 'neath the rocks I have; With the wagon-guider a word do I seek;
Let the gods their bond not break."

Thor spake: 4.
"Break it shall I, for over the bride
Her father has foremost right;
At home was I not when the promise thou hadst,
And I give her alone of the gods."

Alvis spake: 5.
"What hero claims such right to hold
O'er the bride that shines so bright?
Not many will know thee, thou wandering man!
Who was bought with rings to bear thee?"

Thor spake: 6.
"Vingthor, the wanderer wide, am I,
And I am Sithgrani's son;
Against my will shalt thou get the maid,
And win the marriage word."

Alvis spake: 7.
"Thy good-will now shall I quickly get,
And win the marriage word;
I long to have, and I would not lack,
This snow-white maid for mine."

Thor spake: 8.
"The love of the maid I may not keep thee
From winning, thou guest so wise,
If of every world thou canst tell me all
That now I wish to know.

"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the earth, that lies before all,
In each and every world?"

Alvis spake: 10.
"'Earth' to men, 'Field' to the gods it is,
'The Ways' is it called by the Wanes; 'Ever Green' by the giants, 'The Grower' by elves,
'The Moist' by the holy ones high."

Thor spake: 11.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the heaven, beheld of the high one,
In each and every world?"

Alvis spake: 12.
"'Heaven' men call it, 'The Height' the gods,
The Wanes 'The Weaver of Winds';
Giants 'The Up-World,' elves 'The Fair-Roof,'
The dwarfs 'The Dripping Hall.'"

Thor spake: 13.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the moon, that men behold,
In each and every world?"

Alvis spake: 14.
"'Moon' with men, 'Flame' the gods among,
'The Wheel' in the house of hell;
'The Goer' the giants, 'The Gleamer' the dwarfs.
The elves 'The Teller of Time.'"

Thor spake: 15.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the sun, that all men see,
In each and every world?"

Alvis spake: 16.
"Men call it 'Sun,' gods 'Orb of the Sun,'
'The Deceiver of Dvalin' the dwarfs;
The giants 'The Ever-Bright,' elves 'Fair Wheel,'
'All-Glowing' the sons of the gods."

Thor spake: 17.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the clouds, that keep the rains,
In each and every world?"

Alvis spake: 18.
"'Clouds' men name them, 'Rain-Hope' gods call them.
The Wanes call them 'Kites of the Wind';
'Water-Hope' giants, 'Weather-Might' elves,
'The Helmet of Secrets' in hell."

Thor spake: 19.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the wind, that widest fares,
In each and every world?"

Alvis spake: 20.
"'Wind' do men call it, the gods 'The Waverer,'
'The Neigher' the holy ones high; 'The Wailer' the giants, 'Roaring Wender' the elves,
In hell 'The Blustering Blast.'"

Thor spake: 21.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the calm, that quiet lies,
In each and every world?"

Alvis spake: 22.
"'Calm' men call it, 'The Quiet' the gods.
The Wanes 'The Hush of the Winds';
'The Sultry' the giants, elves 'Day's Stillness,'
The dwarfs 'The Shelter of Day.'"

Thor spake: 23.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the sea, whereon men sail,
In each and every world?"

Alvis spake: 24.
"'Sea' men call it, gods 'The Smooth-Lying,'
'The Wave' is it called by the Wanes; 'Eel-Home' the giants, 'Drink-Stuff' the elves,
For the dwarfs its name is 'The Deep.'"

Thor spake: 25.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the fire, that flames for men,
In each of all the worlds?"

Alvis spake: 26.
"'Fire' men call it, and 'Flame' the gods,
By the Wanes is it 'Wildfire' called;
'The Biter' by giants, 'The Burner' by dwarfs,
'The Swift' in the house of hell."

Thor spake: 27.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the wood, that grows for man-kind,
In each and every world?"

Alvis spake: 28.
"Men call it 'The Wood,' gods 'The Mane of the Field,' 'Seaweed of Hills' in hell;
'Flame-Food' the giants, 'Fair-Limbed' the elves,
'The Wand' is it called by the Wanes."

Thor spake: 29.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the night, the daughter of Nor,
In each and every world?"

Alvis spake: 30.
"'Night' men call it, 'Darkness' gods name it,
'The Hood' the holy ones high;
The giants 'The Lightless,' the elves 'Sleep's Joy,'
The dwarfs 'The Weaver of Dreams.'"

Thor spake: 31.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the seed, that is sown by men,
In each and every world?"

Alvis spake: 32.
"Men call it 'Grain,' and 'Corn' the gods,
'Growth' in the world of the Wanes;
'The Eaten' by giants, 'Drink-Stuff' by elves,
In hell 'The Slender Stem.'"

Thor spake: 33.
"Answer me, Alvis! thou knowest all,
Dwarf, of the doom of men:
What call they the ale, that is quaffed of men,
In each and every world?"

Alvis spake: 34.
"'Ale' among men, 'Beer' the gods among,
In the world of the Wanes 'The Foaming';
'Bright Draught' with giants, 'Mead' with dwellers in hell,
'The Feast-Draught' with Suttung's sons."

Thor spake: 35.
"In a single breast I never have seen
More wealth of wisdom old; But with treacherous wiles must I now betray thee:
The day has caught thee, dwarf!
(Now the sun shines here in the hall.)"

«Kle benkene,
nå skal bruden med meg
vende hjem på ferden;
alle vil nok synes
at giftermålet kom brått,
hjemme skal hun ikke få hvile.»
Tor sa:

«Hva er du for en kar?
Hvorfor er du så blek om nesen?
Var du hos et lik i natt?
En tuss synes jeg
du ligner;
du er ikke født til å få bruden.»
Allvis sa:

«Allvis heter jeg,
jeg bor under jorden,
under stein har jeg mitt hjem;
vognkjøreren
er jeg kommet for å møte;
ingen må bryte menns faste løfte.»
Tor sa:

«Jeg skal bryte det,
for som brudens far
har jeg mest å si om henne;
jeg var ikke hjemme
da hun ble lovet deg,
og blant gudene kan bare jeg gi henne bort.»
Allvis sa:

«Hva er du for en mann
som mener han råder over
den fagert strålende kvinnen?
Deg, du vidfarne,
vil nok få kjenne;
hvem bar deg frem for ringer?»
Tor sa:

«Vingtor heter jeg,
jeg har vandret vidt,
jeg er Sidgranes sønn;
uten mitt samtykke skal du ikke
få den unge jenta
og vinne dette giftermålet.»
Allvis sa:

«Ditt samtykke
vil jeg gjerne få snart
og vinne dette giftermålet;
jeg vil heller ha
enn være uten
den snøhvite jenta.»
Tor sa:

«Jentas kjærlighet
skal ikke nektes deg,
du vise gjest,
om du fra hver verden
kan fortelle meg
alt jeg vil vite.»

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter jorden
som ligger foran menneskene,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Jord heter den blant mennesker,
men mold hos åsene,
vanene kaller den veier,
jotnene eviggrønn,
alvene den groende,
de høye maktene kaller den aur.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter himmelen,
den høyt kjente,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Himmel heter den blant mennesker,
men hvelv hos gudene,
vanene kaller den vindvever,
jotnene oververden,
alvene fagertak,
dvergene dryppende sal.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter månen
som menneskene ser,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Måne heter den blant mennesker,
men lyseren hos gudene,
i Hel kalles den det dreiende hjulet,
jotnene kaller den skynderen,
men dvergene skinn,
alvene kaller den årteller.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter solen
som menneskene ser,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Sol heter den blant mennesker,
men sunne hos gudene,
dvergene kaller den Dvalins leke,
jotnene evigglød,
alvene fagerhjul,
åsenes sønner allklar.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter skyene
som blandes med regnbyger,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Skyer heter de blant mennesker,
men bygehåp hos gudene,
vanene kaller dem vindflåte,
jotnene regnhåp,
alvene værkraft,
i Hel kalles de skjulehjelm.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter vinden
som farer videst,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Vind heter den blant mennesker,
men vandreren hos gudene,
de veldige maktene kaller den vrinskeren,
jotnene skriker,
alvene dønfarer,
i Hel kalles den bygeren.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter vindstillheten
som skal råde,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Vindstille heter den blant mennesker,
men ro hos gudene,
vanene kaller den vindhvile,
jotnene overvarme,
alvene dagsro,
dvergene kaller den dagens ly.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter havet
som menneskene ror på,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Sjø heter det blant mennesker,
men evig stille hos gudene,
vanene kaller det våg,
jotnene ålehjem,
alvene drikkeemne,
dvergene kaller det dypt hav.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter ilden
som brenner for menneskene,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Ild heter den blant mennesker,
men flamme hos åsene,
vanene kaller den bølge,
jotnene den grådige,
men dvergene forbrenner,
i Hel kalles den den raske.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter skogen
som vokser for menneskene,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Skog heter den blant mennesker,
men markens man hos gudene,
karene kaller den lidenes tang,
jotnene brensel,
alvene fagergren,
vanene kaller den vånd.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter natten,
hun som er kjent som Narves datter,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Natt heter den blant mennesker,
men mørke hos gudene,
de veldige maktene kaller den hette,
jotnene den lysløse,
alvene søvnglede,
dvergene kaller den drømmegudinne.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter såkornet
som menneskene sår,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Bygg heter det blant mennesker,
men korn hos gudene,
vanene kaller det vekst,
jotnene føde,
alvene drikkeemne,
i Hel kalles det det bøyde.»
Tor sa:

«Si meg det, Allvis,
— all menneskenes visdom
tror jeg, dverg, at du kjenner —:
hva heter ølet
som menneskene drikker,
i hver en verden?»
Allvis sa:

«Øl heter det blant mennesker,
men bjor hos åsene,
vanene kaller det sterk drikk,
jotnene klar væske,
men i Hel mjød,
Suttungs sønner kaller det festdrikk.»
Tor sa:

«I ett eneste bryst
har jeg aldri sett
mer gammel visdom;
med mektige knep
sier jeg at du er narret:
Dagen har innhentet deg, dverg,
nå skinner solen i salen.»