Kildeteksten til «Drabet på niflungerne»
Dráp Niflunga
Her kan du læse værket på oldnordisk, engelsk og dansk, hvis teksten findes på siden. Skift med knapperne øverst; dit valg gemmes og bruges på alle sidens kildesider.
Oldnordisk tekst med normaliseret stavning efter den islandske forsker Guðni Jónssons udgave.
Gunnarr ok Högni tóku þá gullit allt, Fáfnis arf. Ófriðr var þá í milli Gjúkunga ok Atla. Kenndi hann Gjúkungum völd um andlát Brynhildar. Þat var til sætta, at þeir skyldu gifta hánum Guðrúnu, ok gáfu henni óminnisveig at drekka, áðr hon játti at giftast Atla. Synir Atla váru þeir Erpr ok Eitill, en Svanhildr var Sigurðar dóttir ok Guðrúnar. Atli konungr bauð heim Gunnari ok Högna ok sendi Vinga eða Knéfröð. Guðrún vissi vélar ok sendi með rúnum orð, at þeir skyldu eigi koma, ok til jartegna sendi hon Högna hringinn Andvaranaut ok knýtti í vargshár. Gunnarr hafði beðit Oddrúnar, systur Atla, ok gat eigi. Þá fekk hann Glaumvarar, en Högni átti Kostberu. Þeira synir váru þeir Sólarr ok Snævarr ok Gjúki. En er Gjúkungar kómu til Atla, þá bað Guðrún sonu sína, at þeir bæði Gjúkungum lífs, en þeir vildu eigi. Hjarta var skorit ór Högna, en Gunnarr settr í ormgarð. Hann sló hörpu ok svæfði ormana, en naðra stakk hann til lifrar.
Engelsk oversættelse af Henry Adams Bellows fra 1923, fri af ophavsret; strofenumrene kan afvige fra originalens.
Gunnar and Hogni then took all the gold that Fafnir had had. There was strife between the Gjukungs and Atli, for he held the Gjukungs guilty of Brynhild's death. It was agreed that they should give him Guthrun as wife, and they gave her a draught of forgetfulness to drink before she would consent to be wedded to Atli. The sons of Atli were Erp and Eitil, and Svanhild was the daughter of Sigurth and Guthrun. King Atli invited Gunnar and Hogni to come to him, and sent as messenger Vingi or Knefröth. Guthrun was aware of treachery, and sent with him a message in runes that they should not come, and as a token she sent to Hogni the ring Andvaranaut and tied a wolf's hair in it. Gunnar had sought Oddrun, Atli's sister, for his wife, but had her not; then he married Glaumvor, and Hogni's wife was Kostbera; their sons were Solar and Snævar and Gjuki. And when the Gjukungs came to Atli, then Guthrun besought her sons to plead for the lives of both the Gjukungs, but they would not do it. Hogni's heart was cut out, and Gunnar was cast into the serpent's den. He smote on the harp and put the serpents to sleep, but an adder stung him in the liver.
Oversat til dansk med AI fra oldnordisk med støtte i den engelske oversættelse.
Gunnar og Høgne tog da alt guldet, Fafners arv. Der var da ufred mellem Gjukungerne og Atle. Han gav Gjukungerne skylden for Brynhilds død. Som forlig skulle de give ham Gudrun til ægte, og de gav hende en glemselsdrik, før hun sagde ja til at gifte sig med Atle. Atles sønner var Erp og Eitil, mens Svanhild var Sigurds og Gudruns datter. Kong Atle indbød Gunnar og Høgne til sig og sendte Vinge eller Knæfrød. Gudrun kendte til svigen og sendte bud med runer om, at de ikke skulle komme, og som tegn sendte hun Høgne ringen Andvaranaut og bandt et ulvehår i den. Gunnar havde bejlet til Oddrun, Atles søster, men havde ikke fået hende. Så giftede han sig med Glaumvør, mens Høgne var gift med Kostbera. Deres sønner var Solar, Snævar og Gjuke. Da Gjukungerne kom til Atle, bad Gudrun sine sønner om at bede for Gjukungernes liv, men det ville de ikke. Hjertet blev skåret ud af Høgne, og Gunnar blev sat i en ormegård. Han spillede på harpe og lullede slangerne i søvn, men en hugorm bed ham i leveren.